Avansert søk

439 treff

Bokmålsordboka 210 oppslagsord

promulgere

verb

Opphav

av latin promulgare

Betydning og bruk

kunngjøre (lov) i vedtatte former

rammelov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som gir allmenne retningslinjer og kan utfylles med mer detaljerte forskrifter

raseblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å blande forskjellige dyreraser
  2. betegnelse basert på eldre teorier om rase (1, 2): det at mennesker fra ulike folkegrupper får barn sammen
    Eksempel
    • under apartheid i Sør-Afrika var raseblanding forbudt ved lov

privilegium

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av privus ‘enkelt’ og lex ‘lov’

Betydning og bruk

  1. (lovfestet) forrett (1, særrett
  2. gunstige livsvilkår som ikke alle opplever;
    fordel, gode (2
    Eksempel
    • ren luft og rent vann er blitt privilegier

framlegg, fremlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(skriftlig) forslag, skisse, idé (til løsning eller ordning);
Eksempel
  • gjøre framlegg om noe;
  • framlegget til en ny lov

lovbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

påbud, regel i en lov

lotterilov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov som regulerer virksomhet med lotteri

lovpålagt

adjektiv

Betydning og bruk

pålagt ved lov (1, 1)
Eksempel
  • lovpålagt plikt;
  • lovpålagte oppgaver for kommunene

lovtekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tekst, ordlyd i en lov (1, 1)

lovsigemann

substantiv hankjønn

Opphav

av lov (1

Betydning og bruk

om norrøne forhold: mann som sa fram lovene på det islandske Alltinget

Nynorskordboka 229 oppslagsord

opphøgje

opphøgja

verb

Opphav

av høgje

Tyding og bruk

gjere høgare;
løfte fram
Døme
  • opphøgje praksisen til lov;
  • opphøgje seg sjølv til domar

Faste uttrykk

  • opphøgje eit tal
    multiplisere eit tal med seg sjølv

oppheve

oppheva

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

setje ut av kraft;
ta bort;
gjere slutt på
Døme
  • oppheve ei lov;
  • dei har oppheva kontrakten;
  • avtala skal opphevast
  • brukt som adjektiv:
    • eit oppheva skilje

promulgere

promulgera

verb

Opphav

av latin promulgare

Tyding og bruk

kunngjere (ei lov) i vedtekne former

promulgasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å kunngjere (ei lov) i vedtekne former;

promulgering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kunngjere (ei lov) i vedtekne former;

rammelov

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av ramme (1

Tyding og bruk

lov som gjev allmenne føresegner og kan utfyllast med meir detaljerte forskrifter

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

privilegium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av privus ‘einskild’ og lex ‘lov’

Tyding og bruk

  1. gunstige livsvilkår som ikkje alle opplever;
    særskilt gode (3
    Døme
    • frisk luft og reint vatn er eit privilegium

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • for ein kvar pris
    uavhengig av konsekvensane
  • ikkje for nokon pris
    slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna

kverrsetje, kverrsette

kverrsetja, kverrsetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. setje, halde fast
  2. ta med lov (1, 1), ta hefte i, dra inn;