Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
multietnolekt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
multi-
og
etnolekt
Betydning og bruk
variant av et språk som tales av en gruppe personer med forskjellig etnisk bakgrunn
Artikkelside
lysbryting
,
lysbrytning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at lyset skifter retning når det går fra ett stoff til et annet med forskjellig lysfart
Artikkelside
etter som
subjunksjon
Opphav
norrønt
eptir sem
‘slik som’
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker tid
;
etter hvert som
Eksempel
etter som årene gikk, ble det verre og verre
;
etter som han stekte dem, spiste hun pannekakene
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
avhengig av om
Eksempel
elevene gikk til ulike rom etter som de lærte fransk eller spansk
;
etter som hvem jeg snakker med, får jeg forskjellig svar
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
i samsvar med
;
etter det
Eksempel
etter som
de forteller, er det veldig fint der
Faste uttrykk
alt etter som
innleder en leddsetning som uttrykker vilkår
;
avhengig av om
det blir alt
etter som
en gjør det
;
de var inne eller ute, alt etter som været var
Artikkelside
kunstnernavn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
navn som en kunstner bruker i sitt arbeid, som er forskjellig fra døpenavnet
;
pseudonym
(
1
I)
Artikkelside
kultivar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
culti
(
vated
)
var
(
iety
)
;
jamfør
kultur
Betydning og bruk
dyrket
varietet
(1)
av en plante som er tydelig forskjellig fra viltvoksende planter
;
kulturform
(2)
Artikkelside
kjønnsforskjell
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forskjell mellom indvider av forskjellig
kjønn
(2)
Eksempel
utjevne kjønnsforskjeller i skolen
formell forskjell mellom visse ord på grunn av ulikt
kjønn
(4)
Artikkelside
konsistens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
middelalderlatin
;
av
latin
consistere
‘stanse, stå fast’
Betydning og bruk
grad av fasthet i en masse
Eksempel
stoffene har forskjellig
konsistens
;
fisken er fast i
konsistensen
;
burgeren var løs i konsistensen
i overført betydning: det å være
konsistent
(2)
Eksempel
manglende logisk konsistens
Artikkelside
indifferent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
in-
og
differre
‘være forskjellig’
Betydning og bruk
likegyldig
,
uinteressert
Eksempel
politisk
indifferente
mennesker
Faste uttrykk
indifferent forbindelse
i kjemi: kjemisk forbindelse som (vanligvis) ikke deltar i kjemiske reaksjoner
Artikkelside
allotropi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
alotropiˊ
Opphav
av
allo-
Betydning og bruk
det at et grunnstoff kan ha forskjellig krystallinske former i samme
aggregattilstand
Artikkelside
allotrop
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
alotroˊp
Betydning og bruk
forskjellig med hensyn til
allotropi
Eksempel
allotrope former
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
ymis
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýmiss, ímiss
,
fleirtal
ýmsir, ýmissir
Tyding og bruk
som ikkje er like eins støtt
;
skiftande,
forskjellig
Døme
han er så ymis med helsa
–
opp og ned
;
det er så ymist med det
;
ymist innhald
;
det vart gjort på ymist vis
;
jentehugen er ymis
;
dei kom frå ymse leier
;
han for på ymse sider av vegen
–
snart på den eine, snart på den andre sida
;
det er no ei ymis sak
–
ei sak som har to (el. fleire) sider, ei vanskeleg sak
brukt som
adverb
dei såg no likevel ymist på den saka
;
det blir sagt så ymist
–
snart det eine, snart det andre
no og da, av og til
så ymist om kveldane kom det framandfolk til dei
både på den eine og den andre måten
dette syner tydeleg at vi ymist har langt att
òg som
substantiv
:
ymist
–
noko av kvart, blanding
;
det hender så ymist no om dagen
mange ting
i lys av dette kunne vi sjå ymist klarare enn vi hadde gjort før
;
ymist, ymse
–
brukt subst om (siste) punkt på sakliste; eventuelt
ustadig
,
uviss
;
tvilsam
Døme
eit ymist vêr
;
han har berre ei ymis tru på den karen
;
det er ymist om du får sjå meg meir
i
fleirtal
:
nokre
,
fleire
,
visse
(
1
I)
Døme
i ymse høve kan vel det vere rett
Artikkelside
ymisskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
sjå
-skap
(
1
I)
Tyding og bruk
det å vere forskjellig
;
ulikskap
Artikkelside
ymisleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýmisligr
Tyding og bruk
noko skiftande
eller
ulik (til dei ymse tider)
;
forskjellig
Døme
den nye boka vart særs
ymisleg
motteken
Artikkelside
ulik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
úlíkr
Tyding og bruk
ikkje lik
;
som skil seg frå
;
annleis (enn), forskjellig (frå)
Døme
ho er ulik mor si
;
dette er ulikt deg
–
ikkje typisk for deg
;
eit tal ulikt null
uhøveleg
;
usømeleg
Døme
gjere noko ulikt
–
fare stygt åt
usannsynleg
,
urimeleg
Døme
() likt og ulikt
–
(gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
veik
(
2
II)
;
sjukeleg
Døme
kjenne seg ulik
i
fleirtal
:
nokre
,
fleire
,
ymse
, forskjellige
Døme
prøve ulike måtar
;
i ulike land
Artikkelside
farge
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet
;
let
,
kulør
(1)
Døme
fargane raudt og blått
;
lyse og mørke fargar
;
skifte farge
;
huset er lyst på farge
;
ho hadde fått farge etter ein dag i sola
som etterledd i ord som
grunnfarge
hårfarge
raudfarge
stoff eller oppløysning med ein viss
farge
(
1
I
, 1)
;
fargestoff
som etterledd i ord som
oljefarge
plantefarge
vassfarge
type
kort
(
1
I
, 2)
i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
Døme
motspelaren følgjer fargen
preg
(2)
Døme
ha ein politisk farge
Faste uttrykk
dei norske fargane
fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
laget forsvarer dei norske fargane
setje farge på
friske opp
dansarane sette farge på kvelden
ta farge av
bli prega av
ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
vise farge
openberre kva ein står for eller er god for
det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside
art
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘natur, medfødd eigenskap’
Tyding og bruk
eigenskapane til noko eller nokon
;
slag
(
2
II)
,
tilsnitt
,
type
(
1
I
, 1)
Døme
eit problem av åndeleg art
;
tilfelle av denne arta
;
skaden er av ei alvorleg art
;
køyretøy av forskjellig art
undergruppe av dyre-
eller
planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
Døme
ei art i bjørnefamilien
;
truga arter
;
ta vare på mangfaldet av arter
medfødd eigenskap
;
(naturleg) anlegg
Døme
det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100