Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

multietnolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av multi- og etnolekt

Betydning og bruk

variant av et språk som tales av en gruppe personer med forskjellig etnisk bakgrunn
Artikkelside

lysbryting, lysbrytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at lyset skifter retning når det går fra ett stoff til et annet med forskjellig lysfart
Artikkelside

etter som

subjunksjon

Opphav

norrønt eptir sem ‘slik som’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker tid;
    etter hvert som
    Eksempel
    • etter som årene gikk, ble det verre og verre;
    • etter som han stekte dem, spiste hun pannekakene
  2. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    avhengig av om
    Eksempel
    • elevene gikk til ulike rom etter som de lærte fransk eller spansk;
    • etter som hvem jeg snakker med, får jeg forskjellig svar
  3. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    i samsvar med;
    Eksempel
    • etter som de forteller, er det veldig fint der

Faste uttrykk

  • alt etter som
    innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    avhengig av om
    • det blir alt etter som en gjør det;
    • de var inne eller ute, alt etter som været var
Artikkelside

kunstnernavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

navn som en kunstner bruker i sitt arbeid, som er forskjellig fra døpenavnet;
Artikkelside

kultivar

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk culti(vated) var(iety); jamfør kultur

Betydning og bruk

dyrket varietet (1) av en plante som er tydelig forskjellig fra viltvoksende planter;
Artikkelside

kjønnsforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forskjell mellom indvider av forskjellig kjønn (2)
    Eksempel
    • utjevne kjønnsforskjeller i skolen
  2. formell forskjell mellom visse ord på grunn av ulikt kjønn (4)
Artikkelside

konsistens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’

Betydning og bruk

  1. grad av fasthet i en masse
    Eksempel
    • stoffene har forskjellig konsistens;
    • fisken er fast i konsistensen;
    • burgeren var løs i konsistensen
  2. i overført betydning: det å være konsistent (2)
    Eksempel
    • manglende logisk konsistens
Artikkelside

indifferent

adjektiv

Opphav

fra latin , av in- og differre ‘være forskjellig’

Betydning og bruk

Eksempel
  • politisk indifferente mennesker

Faste uttrykk

  • indifferent forbindelse
    i kjemi: kjemisk forbindelse som (vanligvis) ikke deltar i kjemiske reaksjoner
Artikkelside

allotropi

substantiv hankjønn

Uttale

alotropiˊ

Opphav

av allo-

Betydning og bruk

det at et grunnstoff kan ha forskjellig krystallinske former i samme aggregattilstand
Artikkelside

allotrop

adjektiv

Uttale

alotroˊp

Betydning og bruk

forskjellig med hensyn til allotropi
Eksempel
  • allotrope former
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

ymis

adjektiv

Opphav

norrønt ýmiss, ímiss, fleirtal ýmsir, ýmissir

Tyding og bruk

  1. som ikkje er like eins støtt;
    skiftande, forskjellig
    Døme
    • han er så ymis med helsa – opp og ned;
    • det er så ymist med det;
    • ymist innhald;
    • det vart gjort på ymist vis;
    • jentehugen er ymis;
    • dei kom frå ymse leier;
    • han for på ymse sider av vegen – snart på den eine, snart på den andre sida;
    • det er no ei ymis sak – ei sak som har to (el. fleire) sider, ei vanskeleg sak
    • brukt som adverb
      • dei såg no likevel ymist på den saka;
      • det blir sagt så ymist – snart det eine, snart det andre
    • no og da, av og til
      • så ymist om kveldane kom det framandfolk til dei
    • både på den eine og den andre måten
      • dette syner tydeleg at vi ymist har langt att
    • òg som substantiv:
      • ymist – noko av kvart, blanding;
      • det hender så ymist no om dagen
    • mange ting
      • i lys av dette kunne vi sjå ymist klarare enn vi hadde gjort før;
      • ymist, ymse – brukt subst om (siste) punkt på sakliste; eventuelt
  2. Døme
    • eit ymist vêr;
    • han har berre ei ymis tru på den karen;
    • det er ymist om du får sjå meg meir
  3. i fleirtal: nokre, fleire, visse (1
    Døme
    • i ymse høve kan vel det vere rett
Artikkelside

ymisskap

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

det å vere forskjellig;
Artikkelside

ymisleg

adjektiv

Opphav

norrønt ýmisligr

Tyding og bruk

noko skiftande eller ulik (til dei ymse tider);
Døme
  • den nye boka vart særs ymisleg motteken
Artikkelside

ulik

adjektiv

Opphav

norrønt úlíkr

Tyding og bruk

  1. ikkje lik;
    som skil seg frå;
    annleis (enn), forskjellig (frå)
    Døme
    • ho er ulik mor si;
    • dette er ulikt deg – ikkje typisk for deg;
    • eit tal ulikt null
  2. Døme
    • gjere noko ulikt – fare stygt åt
  3. Døme
    • () likt og ulikt – (gjette på, snakke om) alt slag, laust og fast, viktig og uviktig
  4. Døme
    • kjenne seg ulik
  5. i fleirtal: nokre, fleire, ymse, forskjellige
    Døme
    • prøve ulike måtar;
    • i ulike land
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside

art

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘natur, medfødd eigenskap’

Tyding og bruk

  1. eigenskapane til noko eller nokon;
    Døme
    • eit problem av åndeleg art;
    • tilfelle av denne arta;
    • skaden er av ei alvorleg art;
    • køyretøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individa får einsarta avkom med evne til å få eige avkom
    Døme
    • ei art i bjørnefamilien;
    • truga arter;
    • ta vare på mangfaldet av arter
  3. medfødd eigenskap;
    (naturleg) anlegg
    Døme
    • det er vanskeleg å endre arta si
Artikkelside
Side 2 av 7