Artikkelside

Bokmålsordboka

konsistens

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en konsistenskonsistensenkonsistenserkonsistensene

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’

Betydning og bruk

  1. grad av fasthet i en masse
    Eksempel
    • stoffene har forskjellig konsistens;
    • fisken er fast i konsistensen;
    • burgeren var løs i konsistensen
  2. i overført betydning: det å være konsistent (2)
    Eksempel
    • manglende logisk konsistens