Bokmålsordboka
kultivar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kultivar | kultivaren | kultivarer | kultivarene |
Opphav
av engelsk culti(vated) var(iety); jamfør kulturBetydning og bruk
dyrket varietet (1) av en plante som er tydelig forskjellig fra viltvoksende planter;