Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

vite

verb

Opphav

norrønt vita; beslektet med latin videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. ha kjennskap til, ha greie på
    Eksempel
    • så vidt du vet det!
    • ikke vite hva tannverk eraldri ha kjent;
    • (ikke) vite råd;
    • la noen (få) vite hva en mener;
    • sjokoladepudding er det beste hun vet;
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet
    • når en ikke vil nevne noe(n) med sitt rette navn:
      • jeg gadd vite hvor han er;
      • han skulle bare (ha) visst at ...;
      • det en ikke vet, har en ikke vondt av;
      • de visste ikke om det;
      • før vi visste ordet av det;
      • jeg vil ikke vite av slurv;
      • gudene vet når vi blir ferdige;
      • jeg ble sittende med skjegget der du vet;
      • ikke si det til ham du vet
    • som adjektiv i presens partisipp:
  2. ha forstand på
    Eksempel
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • det var for å få oppmerksomhet, må vitekan du forstå;
    • du skulle sagt nei, kan du vite;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • ikke vite bedre;
    • de vet å innrette seg
  3. være sikker på
    Eksempel
    • vite noe med seg selv;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • en kan aldri vite;
    • jeg visste det ville gå slik

Faste uttrykk

  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst; være fra seg
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til (et problem)
  • vite verken ut eller inn
    ikke vite noen utvei

tegnefilm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

film som er laget ved at en har fotografert flere tegninger som det er så liten faseforskjell mellom at den ferdige filmen gir inntrykk av jevn bevegelse;

sekundærnæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

næringsvei (industri, energiforsyning) som bearbeider råstoffer til ferdige produkter, jamfør primærnæring, tertiærnæring;

gjærekasse, gjæringskasse, gjærkasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

smal kasse med ferdige spor til å sage vinkler med når en skal gjære (3

anstrengelse

substantiv hankjønn

Opphav

av anstrenge og -else

Betydning og bruk

Eksempel
  • uten den minste anstrengelse;
  • ved forente anstrengelser greide vi å løfte skapet;
  • ingen anstrengelse ble spart;
  • det kostet oss store anstrengelser å bli ferdige;
  • gjør deg ingen anstrengelser

Nynorskordboka 15 oppslagsord

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (7, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var

flaksalt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

salt i små flak, særleg brukt til å strø over ferdige matretter

teiknefilm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

film som er laga ved at ein har fotografert mange teikningar etter kvarandre som det er så liten faseskilnad mellom at den ferdige filmen gjev inntrykk av jamn rørsle

gjærekasse, gjæringskasse, gjærkasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

smal kasse med ferdige spor til å sage vinklar med når ein skal gjære (2

blomstre

blomstra

verb

Opphav

av blomster

Tyding og bruk

  1. stå med utsprungne blomstrar;
    Døme
    • epletrea blomstrar
  2. vere livskraftig og i utvikling;
    Døme
    • idretten blomstrar;
    • folkemusikksjangrar som lever og blomstrar

Faste uttrykk

  • blomstre av
    slutte å blomstre (etter at blomstrane har visna)
    • klungeren har blomstra av
  • blomstre fram
    vekse fram
    • få nye idear til å blomstre fram
  • blomstre opp
    • kome i kraftig vekst;
      vekse fram
      • handelen blomstra opp
    • kome i ein tilstand av trivsel, velvære eller liknande
      • elevar som blomstrar opp når dei er ferdige med skulen