Bokmålsordboka
gjære 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjære | gjærer | gjæra | har gjæra | gjær! |
| gjæret | har gjæret | |||
| gjærte | har gjært |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjæra + substantiv | gjæra + substantiv | den/det gjæra + substantiv | gjæra + substantiv | gjærende |
| gjæret + substantiv | gjæret + substantiv | den/det gjærede + substantiv | gjærede + substantiv | |
| den/det gjærete + substantiv | gjærete + substantiv | |||
| gjært + substantiv | gjært + substantiv | den/det gjærte + substantiv | gjærte + substantiv | |
Opphav
av tysk gehrenBetydning og bruk
i snekring: føre endene av bord eller lister sammen i skråsnitt slik at de møtes i en vinkel