Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

ruter 2

substantiv hankjønn

Uttale

ruˊ-

Betydning og bruk

datamaskin som fungerer som knutepunkt i nettverk av datamaskiner og styrer signalene i nettet

velur

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra fransk; av latin villosus ‘lodden’

Betydning og bruk

vevd stoff med ru, fløyelslignende overflate, silkefløyel

trakom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘ruhet’, av trakhys ‘ru’

Betydning og bruk

smittsom, kronisk betennelse i øyets bindehinne og hornhinne, egyptisk øyesykdom

sprukken

adjektiv

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sprukken stemme

snarp

adjektiv

Opphav

norrønt snarpr

Betydning og bruk

  1. skarp (2, stikkende
    Eksempel
    • en snarp smak
  2. kvikk, rask (til å forstå noe)

skrubbet, skrubbete

adjektiv

Betydning og bruk

skrinn

adjektiv

Opphav

egentlig ‘skorpet, ru’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være skrinn og blek;
  • skrinn jord, kost

skavgras, skavgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel, brukt til å skure og polere med, Equisetum hyemale

skabrøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin egentlig ‘ujevn, ru, skitten’

Betydning og bruk

Eksempel
  • skabrøse historier

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk fra tyrkisk saghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavlig ble framstilt av ryggen på heste- og eselhuder

Betydning og bruk

skinn med ru overflate som blant annet brukes til bokbind

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vårull

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ull som blir klipt av sauene om våren;

trakom

substantiv inkjekjønn

Opphav

gresk trakhoma ‘ruleik’ av trakhys ‘ru’

Tyding og bruk

smittsam, kronisk betennelse i bindehinna og hornhinna på auget;
egyptisk augesjukdom

snarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt snarpr; av snerpe (2

Tyding og bruk

  1. kvikk, snøgg (til å skjøne noko)

skrubbete

adjektiv

Tyding og bruk

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt, skure
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe ein på ryggen
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet;
      • skrubbe med føtene for å bremse ein kjelke
  2. refse, skjenne på, tukte

skavgras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snelle (1, 4) med ru og hard stengel, brukt til å skure og polere med;
Equisetum hyemale

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk frå tyrkisk shaghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavleg vart laga av ryggen på heste- og eselhuder

Tyding og bruk

skinn med ru overflate som mellom anna blir brukt til bokband

semske

semska

verb

Opphav

av fransk chamois ‘gemse’, fordi skinnet av gemse var garva på ein særskild måte med feitt og tran

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • semska skinn
    òg: skinn som er handsama på kjøtsida slik at overflata er matt og ru

rye 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med ru (2

Tyding og bruk

  1. særleg før: vove sengeteppe av ull, glatt på den eine sida og dekt med eit lag av innknytt floss på den andre
  2. no oftast: (langt og) smalt golvteppe, vove av (bom)ull eller oppklipte tystrimler
    Døme
    • fillerye

ruthenium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mellomalderlatin Ruthenia ‘Russland’

Tyding og bruk

sølvkvitt, hardt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 44 av platinametalla; kjemisk symbol Ru