Bokmålsordboka
skjellete, skjellet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| skjellet | skjellet | skjellete | skjellete |
| skjellete | skjellete | ||
Betydning og bruk
som er dekket av eller full av skjell (1
Eksempel
- strendene var fine, men skjellete;
- en lang, skjellete kropp