Nynorskordboka
skrokken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| skrokken | skrokke | skrokne | skrokne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| skroknare | skroknast | skroknaste |
Opphav
av skrøkkeTyding og bruk
som har krope eller kvorve i hop;
hard, rukkete, ujamn