Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
256 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

niello

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin nigellus, diminutiv av niger ‘svart’

Betydning og bruk

inngravert tegning på metall, fylt med en svart masse av emalje (1)
Artikkelside

charter, sjarter

substantiv intetkjønn

Uttale

sjaˊrter

Opphav

gjennom engelsk ‘privilegium’; fra latin chartula, diminutiv av charta ‘papir’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det olympiske charter
  2. kontrakt om å leie et skip, fly eller lignende til et visst formål;
Artikkelside

modell

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk modello, av latin modulus ‘mål, målestokk’, diminutiv av modus ‘måte’; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. forbilde eller form som noe skal lages etter;
    Eksempel
    • snekre etter modell;
    • jeg må finne en modell jeg vil strikke
  2. kopi i forminsket målestokk;
    Eksempel
    • de har laget en modell av bydelen
  3. Eksempel
    • bilen er en eldre modell;
    • jeg har lyst på den nyeste modellen av mobilen
  4. skjematisk, ofte forenklet, framstilling av en teori, en plan eller lignende
    Eksempel
    • sosialøkonomiske modeller;
    • de arbeider med en ny matematisk modell
  5. person som har som yrke å bli avbildet;
    person eller ting som blir brukt som forbilde i kunsten
    Eksempel
    • sitte modell for en maler;
    • forfatteren har brukt levende modeller
  6. (kostbart) klesplagg som bare fins i ett eksemplar
    Eksempel
    • kjolen er en modell
Artikkelside

modul

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra latin ‘målestokk’, opprinnelig diminutiv av modus ‘måte’

Betydning og bruk

  1. minste standard lengdemål, særlig i bygningsindustrien
  2. selvstendig byggeelement;
    selvstendig del av noe;
    Eksempel
    • moduler til en boreplattform;
    • kurset er delt opp i fire moduler
  3. tall som blir brukt til måling;
Artikkelside

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Betydning og bruk

  1. noe som skal gi lykke, ofte en dokke eller dyrefigur
    Eksempel
    • ha en maskot hengende i bilen
  2. person, figur eller lignende som representerer eller symboliserer noe eller noen
    Eksempel
    • hun er lagets maskot;
    • en tigerfigur var maskot for jubileet
Artikkelside

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Betydning og bruk

i folketro: liten havmann som kan tale med mennesker og åpenbare skjulte ting
Artikkelside

marionett

substantiv hankjønn

Uttale

marionetˊt

Opphav

fra fransk , diminutiv av kvinnenavnet Marion

Betydning og bruk

  1. dukke med bevegelige ledd som kan styres ved hjelp av tråder, brukt til dukketeater
  2. i overført betydning: viljeløst redskap som lar seg styre av andre;
    Eksempel
    • politikerne var diktatorens marionetter
Artikkelside

libretto

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , diminutiv av libro ‘bok’

Betydning og bruk

tekst til opera eller operette
Artikkelside

libelle

substantiv hankjønn

Uttale

libelˋle

Opphav

av latin libella, diminutiv av libra ‘vektskål’

Betydning og bruk

  1. kapsel med væske i til å finne horisontalplanet eller loddretningen i et punkt med;
  2. insekt av en underorden av øyestikkere som holder vingene i vannrett stilling i lufta;
    jamfør libelle (1);
    Anisoptera
Artikkelside

innsegl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt innsigli; av latin sigillum, diminutiv av signum ‘tegn’

Betydning og bruk

  2. om eldre forhold: segl (1 (på dokument og lignende);
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

modell

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk modello, av latin modulus ‘mål, målestokk’, diminutiv av modus ‘måte’; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. førebilete eller form som noko skal lagast etter;
    Døme
    • snikre etter modell;
    • eg har lyst til å sy den same modellen i eit anna stoff
  2. kopi i minska målestokk;
    Døme
    • dei har brukt lang tid på å lage ein modell av skipet
  3. Døme
    • bilen er ein eldre modell;
    • dei kjøpte den dyraste modellen av pc-en
  4. skjematisk, ofte forenkla framstilling av ein teori, ein plan eller liknande
    Døme
    • sosialøkonomiske modellar;
    • dei arbeider med ein ny matematisk modell
  5. person som har til yrke å bli fotografert;
    person eller ting som blir brukt som førebilete i kunst
    Døme
    • stå modell for ein kunstnar;
    • forfattaren har brukt levande modellar
  6. (kostbart) klesplagg som er laga i eitt eksemplar
    Døme
    • kjolen er ein modell
Artikkelside

modul

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå latin ‘målestokk’, opphavleg diminutiv av modus ‘måte’

Tyding og bruk

  1. minste standard lengdemål, særleg i bygningsindustri
  2. sjølvstendig byggjeelement;
    sjølvstendig del av noko;
    Døme
    • modular til ei boreplattform;
    • faget er delt opp i seks modular
  3. tal som blir brukt til måling;
Artikkelside

marmæle

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt marmennill, av marr ‘hav, sjø’ og mennill diminutiv av mann

Tyding og bruk

i folketru: liten havmann som kan tale med folk og openberre løynde ting
Artikkelside

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Tyding og bruk

  1. noko som skal gje lykke, ofte ei dokke eller ein dyrefigur
    Døme
    • ha ein maskot hengjande i bilen
  2. person, figur eller liknande som representerer eller symboliserer noko eller nokon
    Døme
    • han er vorten maskoten på laget;
    • ein tigerfigur var maskot for jubileet
Artikkelside

marionett

substantiv hankjønn

Uttale

marionetˊt

Opphav

frå fransk , diminutiv av kvinnenamnet Marion

Tyding og bruk

  1. dokke med rørlege ledd som kan styrast ved hjelp av trådar, brukt til dokketeater
  2. i overført tyding: viljelaus reiskap som lèt seg styre av andre;
    Døme
    • politikarane vart berre marionettar for partileiaren
Artikkelside

libretto

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk , diminutiv av libro ‘bok’

Tyding og bruk

tekst til opera eller operette
Artikkelside

libelle

substantiv hankjønn

Uttale

libelˋle

Opphav

av latin libella, diminutiv av libra ‘vektskål’

Tyding og bruk

  1. kapsel med væske i til å finne horisontalplanet eller loddretninga i eit punkt med;
  2. insekt av ein underorden av augestikkarane som held vengene vassrett når det flyg;
    jamfør libelle (1);
    Anisoptera
Artikkelside

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit sørgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit sorgens kapittel
Artikkelside

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag;
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’
Artikkelside

lyfting 2, løfting 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lypting, diminutiv av lopt ‘loft’

Tyding og bruk

  1. høgt dekk i bakstamnen på (viking)skip
  2. (dekk over) bakrom i ein båt
  3. laus overbygning på større, opne fiskebåtar
Artikkelside
Side 2 av 14