Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
36 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
ruse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
rus
Betydning og bruk
beruse
Eksempel
være
ruset
refleksivt
:
Eksempel
ruse
seg (på noe)
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
Eksempel
en
rusende
drikk
Artikkelside
ruse
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
kanskje fra
lavtysk
betydning
2 fra
engelsk
Betydning og bruk
storme
,
styrte
Eksempel
målmannen ruste ut og snappet ballen
sette en motor i voldsom fart uten belastning
Eksempel
ruse
motoren, bilen
Artikkelside
ruse
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
opphavlig
;
trolig
keltisk
Betydning og bruk
kurvlignende fiskeredskap
Artikkelside
glip
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lang, smal åpning
;
spalte, sprekk, splitt
;
glipe
(
1
I)
håv eller ruse brukt til å fange småfisk
Artikkelside
rause
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
ruse
(
3
III)
Betydning og bruk
rase
(
2
II
, 1)
,
styrte
(1)
Eksempel
det rauser ut stein i veien
;
skåringene rauset inn i mål
Artikkelside
kupe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
kube
(
2
II)
Betydning og bruk
fiskeredskap som likner
ruse
(
1
I)
til bruk i ferskvann
skål
(
1
I)
Artikkelside
kalv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalfr
Betydning og bruk
unge av storfe og visse andre
drøvtyggere
Eksempel
slakte en
kalv
;
både kua og kalven står i fjøset
;
elgkua og kalven
som etterledd i ord som
gjøkalv
elgkalv
kalvekjøtt
Eksempel
ha kalv til middag
om folk:
dumming
,
kløne
(
1
I)
Eksempel
han er en
kalv
til å sparke fotball
stykke av bre som har
kalvet
(
2
II)
åpning til
eller
del av teine og ruse
;
buk
(3)
i not
myk ved nærmest margen i trestamme
;
revne rundt
eller
i årring
tynn line som danner kjerne i tau
Artikkelside
druse
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning
;
dryle
(1)
Eksempel
druse ballen i mål
;
druse snøballen i veggen
slå eller sparke hardt
;
støte
(1)
;
dryle
(2)
Eksempel
druse ned fienden
;
druse til ballen
falle tungt
;
dumpe
(
1
I
, 1)
,
deise
(1)
Eksempel
druse i bakken
storme fram
;
ruse
(
3
III
, 1)
,
styrte
(3)
;
peise
(
1
I
, 2)
på
Eksempel
politiet var på vei, så jeg druste av gårde
;
hun druste gjennom spillelista
Artikkelside
tørne
verb
Vis bøyning
Opphav
engelsk
turn
;
samme opprinnelse som
turnere
(
1
I)
Betydning og bruk
feste med
tørn
(
2
II)
vende
(
2
II)
,
dreie
Eksempel
tørne
rundt
støte
Eksempel
bilene
tørnet
sammen
rave
,
ruse
(
2
II)
han
tørnet
borti et hjørne
i
uttrykk
som
bli gal, gå fra vettet
Eksempel
tørne
gal
upersonlig: klikke, gå rundt for
det har tørna for ham
Faste uttrykk
tørne inn
gå av vakt
tørne ut
gå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke
Artikkelside
rus
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ruse
(
3
III)
Betydning og bruk
beruselse,
rangel
(
1
I)
Eksempel
sove ut
rusen
;
ta, drikke seg en
rus
ekstase
Eksempel
i begeistringens
rus
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
ruse
2
II
rusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
rus
(
1
I
, 1)
Tyding og bruk
valde rus, gjere drukken
ølet rusar
i
presens partisipp
:
ein rusande drikk
refleksivt
:
Faste uttrykk
ruse seg
drikke seg full
Artikkelside
ruse
3
III
rusa
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
;
tyding
2 frå
engelsk
Tyding og bruk
springe vilt, storme fram
;
styrte
,
falle
Døme
ruse ut og ta ballen
;
han rusa ned frå taket
–
gleid utfor og ramla ned
gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
Døme
ruse motoren, bilen
Artikkelside
ruse
4
IV
rusa
verb
Vis bøying
Opphav
av
rus
(
2
II)
Tyding og bruk
rekne ut etter laust skjøn
;
kalkulere
Artikkelside
ruse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
opphav truleg
keltisk
Tyding og bruk
vidjekorg
fiskereiskap forma som ein utspilt nettpose
;
teine
Artikkelside
glip
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
glipe
(
2
II)
Tyding og bruk
lang, smal opning
;
spalte, sprekk, splitt
;
glipe
(
1
I)
Døme
kald vind sneik seg inn i glipen mellom jakka og skjerfet
håv eller ruse brukt til å fange småfisk
Artikkelside
rause
rausa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ruse
(
3
III)
Tyding og bruk
ruse fram, setje av garde
;
rase, ramle, gli, falle ned
Døme
rause utfor stupet
;
det rausa stein i sjøen
;
steinmengder rausa ut
få til å falle
;
velte
Døme
rause ut veden
Artikkelside
kupe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kopp
(
1
I)
og
kaup
(
1
I)
Tyding og bruk
fiskereiskap som liknar
ruse
(
1
I)
til å bruke i ferskvatn
skål
(
1
I)
,
kule
(
2
II)
Artikkelside
kalv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kalfr
Tyding og bruk
unge av storfe og visse andre
drøvtyggjarar
Døme
kjøpe ein kalv
;
flytte kyr og kalvar til eit anna beite
;
hjortekolla og kalven
som etterledd i ord som
gjøkalv
elgkalv
kalvekjøt
Døme
ha kalv til middag
om folk:
dumming
,
kløne
(
1
I)
Døme
ein kalv til å ro
stykke av bre som har
kalva
(
2
II)
opning til
eller
del av teine og ruse
;
buk
(3)
i not
mjuk ved nærmast mergen i trestamme
;
rivne kring
eller
i årring
tynn line som kjerne i tau
Artikkelside
ruse seg
Tyding og bruk
drikke seg full
;
Sjå:
ruse
Artikkelside
hurre
hurra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hurra
Tyding og bruk
kvervle, suse rundt, surre
dundre, dure
Døme
rokken gjekk så det hurra
jage etter noko med ståk og skrål
;
ruse fram
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100