Avansert søk

117 treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

rad 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫð

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som er plassert eller følger ved siden av eller etter hverandre;
    Eksempel
    • så gulrot i rader;
    • begå en rad tyverier;
    • hun har utgitt en rad bøker
  2. rekke av sitteplasser
    Eksempel
    • de forreste radene i teateret var utsolgt;
    • flyet har 24 rader
  3. omgang (1, 5) på strikketøy eller hekletøy
    Eksempel
    • mønsteret går over åtte rader

Faste uttrykk

  • i/på rad
    sammenhengende, etter hverandre
  • i/på rekke og rad
    etter eller ved siden av hverandre
    • målene kom på rekke og rad i kampen;
    • bussene står i rad og rekke

rad 2

symbol

Betydning og bruk

i matematikk: symbol for radian

rade

verb

Betydning og bruk

sette, ordne eller fordele i rad (1, 1);
liste opp, samle opp
Eksempel
  • rade opp bøker;
  • hun radet opp seire denne sesongen

i, på rad

Betydning og bruk

sammenhengende, etter hverandre;
Se: rad

i/på rekke og rad

Betydning og bruk

etter eller ved siden av hverandre;
Se: rad, rekke
Eksempel
  • målene kom på rekke og rad i kampen;
  • bussene står i rad og rekke

radian

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i matematikk: enhet for absolutt vinkelmål;
symbol rad

ra

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rǫð; samme opprinnelse som rad (1

Betydning og bruk

raja

substantiv hankjønn

Uttale

raˊja; radˊsja

Opphav

fra hindi; beslektet med latin rex

Betydning og bruk

mest om eldre forhold: indisk fyrste;
jamfør maharaja

raigress, raigras

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk raai; beslektet med tysk Rad ‘hjul’

Betydning og bruk

ett- eller flerårig gress (1) av slekta Lolium med mørkegrønn stengel og småaks

radbrekke

verb

Opphav

fra tysk rad ‘hjul’, og brecken ‘brekke’; opprinnelig knuse en forbryters lemmer og brystkasse med eller på et hjul som straff

Betydning og bruk

Eksempel
  • radbrekke skuespill;
  • de radbrekte julesangene

Nynorskordboka 77 oppslagsord

rad 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫð

Tyding og bruk

  1. noko eller nokon som er plassert eller følgjer ved sida av eller etter kvarandre;
    linje;
    Døme
    • han skreiv ei heil rad lesarbrev i avisa;
    • så gulrot i rader
  2. rekkje av sitjeplassar
    Døme
    • dei fremste radene i teateret;
    • dei kule jentene sit alltid på bakarste rad
  3. omgang (1, 5) på strikketøy eller hekletøy
    Døme
    • mønsteret byrjar med ti rader glattstrikk

Faste uttrykk

  • i/på rad
    samanhengande, etter kvarandre
  • i/på rekkje og rad
    etter eller ved sida av kvarandre
    • elevane sit på rekkje og rad;
    • nye prosjekt kom i rad og rekkje

rad 2

adjektiv

Opphav

norrønt hraðr; jamfør radt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hesten gjekk rade vegen heim
  2. brukt som adverb: rask, snøgg;

rad 3

symbol

Tyding og bruk

i matematikk: symbol for radian

rade 2

rada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

setje, ordne eller fordele i rad (1, 1);
liste opp, samle opp
Døme
  • rade opp stolar;
  • ho har rada opp sigrar denne sesongen

rade 3

rada

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hraða

Tyding og bruk

  1. skunde på, drive
    Døme
    • rade seg
  2. særleg om vind: svinge frå sidevind til rad (2, 1) vind
    Døme
    • vinden radar beint ut fjorden

radian

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: eining for absolutt vinkelmål;
symbol rad

radde

radda

verb

Opphav

truleg av rad (2

Tyding og bruk

prate (mykje), tøyse

radbrekke

radbrekka

verb

Opphav

frå tysk rad ‘hjul’, og brecken ‘brekke, knuse’; eigenleg knuse lemene og brystkassa til ein brotsmann med eller på eit hjul som straff

Tyding og bruk

Døme
  • radbrekke ein song;
  • organisten hadde radbrekt den vakre salmen

radt

adverb

Opphav

jamfør rad (2

Tyding og bruk

  1. snøgt;
    greit, lett
    Døme
    • det gjekk radt og lett;
    • han gjekk radt av garde
  2. beint fram, utan omveg;
    heilt fram
    Døme
    • fare radt til byen
  3. heilt, plent
    Døme
    • ikkje så radt
  4. gjerne
    Døme
    • det gjer eg radt

Faste uttrykk

radreinsar, radreinskar

substantiv hankjønn

Opphav

av rad (1

Tyding og bruk

(traktor)reiskap til å fjerne ugras mellom planterader med