Bokmålsordboka
raja
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en raja | rajaen | rajaer | rajaene |
Uttale
raˊja; radˊsjaOpphav
fra hindi; beslektet med latin rexBetydning og bruk
mest om eldre forhold: indisk fyrste;
jamfør maharaja