yte 2
yta
verb
Opphav
norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av utTyding og bruk
- avhende, late frå seg, gje til nokon annan;
Døme
- yte frå seg garden;
- har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det
- refleksivt:
- han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
- i uttrykk:
- nytte ut
Døme
- vi yter stokken betre når vi skjer han slik
- gje, gje tilskot til, svare, greie
Døme
- yte nokon rettferd, ære;
- yte lån, tilskot;
- yte hjelp;
- yte skatt
Faste uttrykk
- yte seg medkvitte seg med
- ytt som bytthipp som happ