veke
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksleTyding og bruk
- tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
Døme
- året har 52 veker;
- i neste veke;
- møtast ein gong i veka;
- bli verande veka ut
- tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
Døme
- vere på ferie i to veker
- rekkje av kvardagar i ei veke (1);
Døme
- femdagars veke
- arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)
- som etterledd i ord som
- bøneveke
- fadderveke
- helvetesveke
- juleveke
Faste uttrykk
- til vekai komande veke
- det er meldt mildvêr til veka