Avansert søk

51 treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

tru 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trú; samanheng med trygg og trøyst

Tyding og bruk

  1. det å tru (3, 1) noko;
    personleg meining eller tanke;
    overtyding, førestilling
    Døme
    • det er mi faste tru at det er slik;
    • leve i den lykkelege trua at alt er i orden
  2. sterk kjensle av at noko vil gå bra eller utvikle seg positivt;
    tillit til at ein person kan klare noko;
    tiltru, god von;
    motsett mistru (1
    Døme
    • ha god tru på prosjektet;
    • dei mista trua på at det skal lykkast;
    • ho har lita tru på ungdomen
  3. religiøs overtyding;
    mytisk førestilling
    Døme
    • den kristne trua;
    • trua på Gud;
    • vere veik i trua;
    • trua på underjordiske
  4. Døme
    • love noko på tru og ære

Faste uttrykk

  • få nokon på trua
    overtale nokon
  • i god tru
    utan å vite korleis stoda verkeleg er
    • gjere ei avtale i god tru

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

styrkje, styrke 2

styrkja, styrka

verb

Opphav

norrønt styrkja, av styrkr ‘sterk’

Tyding og bruk

gjere sterkare eller bedre;
gje styrke
Døme
  • eg styrkjer helsa med mosjon;
  • styrkje forsvaret av kysten;
  • dei styrkte demninga;
  • styrkje stoda si;
  • samarbeidet må styrkjast;
  • bli styrkt i trua

Faste uttrykk

  • styrkje seg på
    kvikke seg opp på (noko)

trusspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tilhøve som gjeld den religiøse trua;
  2. sak der ein ikkje kan vite noko sikkert, men må basere seg på ei tru;

trudomsspørsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilhøve som gjeld den religiøse trua;
Døme
  • fridom i trudomsspørsmål

trudomssak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sak eller tilhøve som gjeld den religiøse trua;
Døme
  • toleranse i trudomssaker

trusvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. person som står fram og fortel om den religiøse trua si
  2. person som ofrar livet for trua si;

sørgje nokon av

Tyding og bruk

ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen;
Sjå: syrgje

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Tyding og bruk

vere fylt av sorg (1), til dømes ved tap eller liknande
Døme
  • ho sørgde over mannen sin;
  • sørgje over tapet av ein ven

Faste uttrykk

  • sørgje for
    1. ha omsorg for
      • sørgje for seg og sine
    2. ta seg av (at noko går i orden)
      • sørgje for forfriskingar
  • sørgje nokon av
    ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen