Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

stabbe 2

stabba

verb

Opphav

samanheng med stav

Tyding og bruk

gå seint eller ustøtt;
gå med korte, stive steg
Døme
  • stabbe oppover bakkane;
  • ein unge stabba på golvet

stabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stabbi; samanheng med stav

Tyding og bruk

  1. kort, avskoren del av ei tjukk trestamme
    Døme
    • setje øksa i stabben
  2. kraftig, tettbygd person (særleg gut eller mann);
  3. tett samanpakka masse;

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘liten stubb, stabbe’

Tyding og bruk

stumpe

stumpa

verb

Opphav

av stump (1

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
  2. sløkkje med å knuse gloa
    Døme
    • stumpe ein sigarett

Faste uttrykk

  • stumpe røyken
    slutte å røykje

blokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tyding 3 og 4 frå engelsk; tyding 8 frå fransk

Tyding og bruk

  1. større (ofte firkanta) stykke eller ting av solid materiale, særleg stein eller betong
    Døme
    • granitt bryt dei i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før vart brukt til halshogging
  3. bygning i fleire etasjar og med mange bustader
    Døme
    • ei frittliggjande blokk;
    • eit kvartal med fleire blokker;
    • bu i blokk
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Døme
    • regjeringa deler ut blokker i Nordsjøen
  5. heisemekanisme samansett av eit blokkhus (2) med ei eller fleire runde skiver (trinser med spor for tau eller liknande) i og festekrok eller festering
  6. reiskap, form til å vide ut sko, hattar og liknande med
  7. ihophefta ark som lett kan rivast av eitt for eitt
    Døme
    • journalisten hadde blokka si full frå intervjuet
  8. samband mellom grupper, parti eller statar
    Døme
    • den borgarlege blokka
  9. einsarta eller samanhøyrande eining
    Døme
    • reklameinnslaga skal sendast i blokker

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    sjå som mogleg
    • ha fleire namn på blokka
  • leggje hovudet på blokka
    handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere

hoggestabbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført tyding: person som stendig blir kritisert og hakka på;
    Døme
    • statsråden har ofte måtta vere hoggestabbe for opposisjonen

knubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

stokkende som stikk utom laftevegg;

jabbe 2

jabba

verb

Opphav

same opphav som jabbe (1

Tyding og bruk

gå smått og slepande;
Døme
  • jabbe over golvet;
  • ungen jabbar etter mor si

stubbe 2

stubba

verb

Tyding og bruk

gå med stive, stutte steg;

stolpre

stolpra

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stolpre i høg snø;
  • stolpre rundt i store tresko;
  • stolpre på gamle, støle føter