Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

springing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å springe (1)

Døme

ei treningsøkt med springing

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

rask springing;
sprint (1)
Døme
- han var uslåeleg i spurten;
- springe roleg med spurtar innimellom
særleg i samansetningar: (siste) krafttak
- - innspurt
  - sluttspurt

trav, tråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gangart der motsett frambein og bakbein blir løfta frå bakken samstundes
Døme
- ri i trav;
- ein hest i fullt trav
i overført tyding: løping, springing
Døme
- barna sette i trav nedetter vegen

Faste uttrykk

ureint trav
- brot på regelen om at hesten skal gå i trav (1) i travløp
  bli diskvalifisert for ureint trav
- ureieleg verksemd;
  ureglementert eller skite spel
  ha mistanke om ureint trav i saka

renn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av renne ( og renne (

Tyding og bruk

det å renne av garde;
springing, farting;
tilstrøyming;
køyr (1;
tråkk (2, 1)
Døme
- renn på dørene;
- det var eit evig renn av turistar i byen
tevling på ski eller skeiser
Døme
- rennet vart utsett på grunn av snømangel
- - hopprenn
  - langrenn
  - skirenn
  - skeiserenn

Faste uttrykk

i eitt renn
utan avbrot;
i eitt køyr
i same rennet
samstundes

rensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør rensle

Tyding og bruk

renning (1, springing
Døme
- rensel på døra
verk, sting, flage (av gikt)
Døme
- dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene