Avansert søk

151 treff

Nynorskordboka 151 oppslagsord

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

skinne

skinna

verb

Opphav

i tyding 1 jamfør norrønt úskinnaðr ‘uinnbunden’; i tyding 2 tysk schinden ‘flå’

Tyding og bruk

  1. setje skinn på
  2. klemme pengar av;
    flå, suge ut

seig

adjektiv

Opphav

norrønt seigr; samanheng med sige

Tyding og bruk

  1. tjukk og kleimen;
    Døme
    • seig som sirup;
    • slimet var seigt
  2. som kan bøyast og strekkjast utan å breste;
    mjuk og sterk;
    til skilnad frå møyr (1), sprø (1)
    Døme
    • biffen er seig;
    • ein seig vidjekvist;
    • seige rundstykke
  3. som er vanskeleg og tek lang tid å gjere;
    Døme
    • eit seigt arbeid;
    • den siste brekka er seig
  4. (sterk og) uthaldande
    Døme
    • ein seig kar;
    • ho er seig og held ut lenge
  5. Døme
    • vere seig i vendinga

Faste uttrykk

  • vere eit seigt, gammalt skinn
    vere særs uthaldande;
    vere ein som aldri gjev opp

beite 5

beita

verb

Opphav

av lågtysk beten ‘få til å bite’; same opphav som beite (4

Tyding og bruk

beise (2) tøy eller skinn;
røyte skinn

sjagreng

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå tyrkisk shaghri ‘rygg’, fordi skinnet opphavleg vart laga av ryggen på heste- og eselhuder

Tyding og bruk

skinn med ru overflate som mellom anna blir brukt til bokband

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
    Døme
    • få ro i sinnet
  2. indre eigenskapar som særmerkjer ein person og pregar veremåte og temperament;
    hug, gemytt, natur, lynne, sinnelag
    Døme
    • ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

  • ha i sinne
    tenkje på;
    ha som føremål;
    planleggje
  • i sinn og skinn
    både åndeleg og fysisk; heilt igjennom
  • i sitt stille sinn
    i tankar som ein held for seg sjølv
  • leggje seg på sinnet
    hugse på
  • med ope sinn
    utan fordomar
    • møte nye menneske med eit ope sinn
  • sjuk på sinnet
    psykisk sjuk
  • til sinns
    med ei viss sinnsstemning eller innstilling
    • vere lett til sinns;
    • vere tung til sinns
  • ute av syne, ute av sinn
    det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt

stampemølle, stampemylne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: anlegg der ein eller fleire loddrette bjelkar med mekanisk kraft stampa (2 ulike emner, mellom anna nytta til å valke, behandle skinn og lage klutepapir;

elghud

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hud, skinn av elg

telt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tjeld (2

Tyding og bruk

provisorisk opphaldsrom eller hus av kunststoff, seglduk, skinn eller liknande som er spent over stenger og oftast stiva opp med bardunar
Døme
  • slå opp telt;
  • sove i telt;
  • det var varmt i teltet

Faste uttrykk

  • halde seg ved telta
    vere nær forlegninga eller heime

skinnveske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veske laga av skinn
Døme
  • dei mest populære skinnveskene