Nynorskordboka
beise
beisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beisaå beise | beisar | beisa | har beisa | beis!beisa!beise! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| beisa + substantiv | beisa + substantiv | den/det beisa + substantiv | beisa + substantiv | beisande |
Opphav
av tysk beizen, opphavleg ‘la bite’Tyding og bruk
- farge tre med visse tynne væsker slik at årer og voksterteikningar kjem fram
Døme
- beise huset
- setje inn tøy eller garn med visse kjemiske stoff i vassløysning for at fargestoffet skal feste seg til trådfibrane
- reinse (metall) med syre
- fri såkorn frå smittestoff eller verne frø mot skadedyr med hjelp av varmt vatn eller kjemikal (i løysning eller pulverform)