Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

rettesnor

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (2 truleg påverka av lågtysk

Tyding og bruk

norm eller regel som ein rettar seg etter
Døme
  • ha Jesu lære som rettesnor

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. grad av kvalitet;
    Døme
    • eit arbeid med høg fagleg standard;
    • hotellet har låg standard;
    • standarden er høg på epla i år
  2. sett av (vedtekne) spesifikasjonar eller normer for noko;
    mønster, målestokk (2)
    Døme
    • utvikle standardar for leikeplassar;
    • ha ein viss standard å gå ut frå
  3. utstyr eller vare som er det normale eller vanlege;
    Døme
    • kollisjonspute er standard i alle personbilar

regulær

adjektiv

Opphav

av latin regularis, av regula ‘rettesnor’

Tyding og bruk

  1. regelbunden, regelrett;
    Døme
    • ein regulær mangekant
  2. Døme
    • eit regulært slagsmål

Faste uttrykk

  • regulære troppar
    troppar som høyrer til den faste hæren i landet
  • regulært uttrykk
    i matematisk logikk og IT: system for bruk av spesialteikn og bokstavar til å styre operasjonar i dataprogram

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. norm (1) som ein rettar seg etter;
    Døme
    • klassa har reglar for god åtferd;
    • ho følgjer alltid reglane;
    • det er ein uskriven regel at bursdagsbarnet har med kake på jobben
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • han har gjort det til ein fast regel å ta trappa i staden for heisen

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er ein gyllen regel aldri å gå frå eit brennande lys
  • i regelen
    som oftast;
    vanlegvis
  • ingen regel utan unntak
    det finst alltid enkelte tilfelle der regelen ikkje gjeld
  • som regel
    som oftast;
    til vanleg

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

kanonisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. i teologi: som høyrer med til kanon (1, 2);
    til skilnad frå apokryf (2, 1)
    Døme
    • kanoniske skrifter
  2. som tener til rettesnor;

Faste uttrykk

  • kanonisk rett
    katolsk kyrkjerett

leiestjerne

substantiv hokjønn

Opphav

opphavleg ‘vegstjerne’, om Nordstjerna; av lei (1

Tyding og bruk

noko eller nokon som tener til rettleiing eller rettesnor

norm

substantiv hokjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Døme
    • etiske normer;
    • normer for god åtferd;
    • setje opp ei norm for skriftmålet
  2. det normale
    Døme
    • tene det som er norma i yrket
  3. i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark (3, 2) til hjelp for bokbindaren

normativ

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør norm

Tyding og bruk

som tener til rettesnor;
som inneheld vurdering;
til skilnad frå deskriptiv
Døme
  • ein normativ etikk

presedens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin praecedere ‘gå føre’

Tyding og bruk

avgjerd som sidan kan vere rettesnor for seinare avgjerder i liknande saker
Døme
  • skape presedens for noko