Avansert søk

114 treff

Nynorskordboka 114 oppslagsord

regn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt regn

Tyding og bruk

  1. nedbør i form av vassdropar
    Døme
    • regnet hølja ned
  2. i overført tyding: noko som strøymer eller fell ned i stor mengd
    Døme
    • eit regn av gneistar

regne

regna

verb

Opphav

norrønt regna

Tyding og bruk

  1. falle som regn (1)
    Døme
    • det regna og bles;
    • dessverre regna ferien bort i år
  2. i overført tyding: kome i store mengder
    Døme
    • det regna med lovord;
    • det regna bomber over byen

Faste uttrykk

  • når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
    når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode

vårregn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

regn om våren
Døme
  • mildt vårregn i mai

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg

snøslette

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedbør av snø blanda med regn;

ròte, rote 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med ròten

Tyding og bruk

  1. det å ròtne;
    tilstand i noko som ròtnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. roten del av noko
    Døme
    • skjere bort ròte frå poteta

rotbløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. regn som går heilt ned til planterøtene
    Døme
    • meteorologen spår rotbløyte
  2. episode der ein drikk veldig mykje alkohol;
    Døme
    • ha fylleangst etter ei skikkeleg rotbløyte

vêrutsikt, verutsikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slik vêret ser ut til å bli;
utvikling i vêret;
jamfør utsikt (4)
Døme
  • vêrutsiktene for dei nærmaste dagane tyder på vind og regn

toresky

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mørk, tung sky (1, 1) som kan gje torevêr og kraftig regn

Faste uttrykk

  • som ei toresky
    som ser veldig sint ut
    • andletet hennar var som ei toresky