Avansert søk

75 treff

Nynorskordboka 75 oppslagsord

privat 1

substantiv hankjønn

Opphav

av privat (2

Tyding og bruk

i bunden form: privat bustad, privat del av butikk, pensjonat eller liknande
Døme
  • gå inn i privaten

Faste uttrykk

  • på privaten
    i privat samanheng
    • fleipe med noko berre på privaten

privat 2

adjektiv

Opphav

av latin privatus ‘skild (frå det offentlege)’, av privare ‘ta frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje høyrer til eller gjeld det offentlege
    Døme
    • privat eigedom;
    • privat rett
    • brukt som adverb:
      • undervise nokon privat
  2. som berre gjeld einskildindividet;
    personleg
    Døme
    • ei privat sak;
    • ha ei privat meining;
    • private interesser
  3. som ikkje er open for allmenta
    Døme
    • ein privat fest

utlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sum som blir betalt ut;
    utgifter, kostnad
    Døme
    • ha eit utlegg på 1000 kr til reparasjonar;
    • få store utlegg
  2. i jus: panterett som kjem etter vedtak av offentleg styresmakt (og ikkje etter tosidig, privat avtale) og mellom anna kan vere grunnlag for utpanting
    Døme
    • ta utlegg i ein gard

under hand

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand

Tyding og bruk

  1. via (løynde) bakvegar;
    Døme
    • få greie på noko under hand;
    • få pengar under hand
  2. utanom ordinære kanalar;
    Døme
    • selje og kjøpe under hand

seksa

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk, opphavleg ‘måltid klokka seks om ettermiddagen’

Tyding og bruk

kveldsmåltid i eit ikkje-privat festleg samvære

skilsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at usamde partar frivillig overlèt avgjerda om ein tvist til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;
    privat rettargang
  2. dom i sak som er avgjord med skilsdom (1)

sosialliberalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

form for liberalisme (2) som understrekar at individet både er sjølvstendig og sosialt avhengig;
økonomisk og politisk idé som held fast ved privat eigedomsrett til produksjonsmidla, men aksepterer statsinngrep for å sikre økonomisk stabilitet og sosial tryggleik

sosialisere

sosialisera

verb

Opphav

frå fransk; jamfør sosial (2

Tyding og bruk

  1. la staten overta privat eigedom eller bedrift;
    gjere til statseige
    Døme
    • sosialisere bankstellet
  2. føre inn i eller tilpasse samfunnet
    Døme
    • når barnet lærer språket, sosialiserer det seg
  3. omgåast andre menneske

sjølveige

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å ha noko i privat eige;
det at ein sjølv eig den eigedomen ein bur på, til dømes den garden ein driv

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)