Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
på kanten
Tyding og bruk
på grensa til det ein kan godta eller akseptere
;
Sjå:
kant
Døme
vere heilt på kanten av det forsvarlege
;
graffiti som er på kanten
Artikkelside
ein spansk ein
Tyding og bruk
handling som er litt på kanten
;
bløff
;
Sjå:
spansk
Artikkelside
spansk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld Spania og spanjolar
Døme
det spanske flagget
;
spansk kultur
hoven, kry
;
verdig
Døme
gå der så spansk som ein greve
Faste uttrykk
ein spansk ein
handling som er litt på kanten
;
bløff
spansk fluge
art av
plasterbiller
;
Lytta vesicatoria
ekstrakt av
spansk fluge
(1)
brukt i folkemedisinen
spansk kappe
gammal straffereiskap
spansk vegg
lett (og flyttbar) vegg som ikkje når opp til taket
spanske ryttarar
lett hinder som snøgt kan setjast opp til vegsperringar
og liknande
Artikkelside
ytst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýztr
;
jamfør
ytre
(
2
II)
Tyding og bruk
som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side
og liknande
), som ligg lengst borte (frå sentrum
og liknande
)
;
som er nærmast havet
Døme
ytste
garden
;
det var
ytst
på kanten
;
ytste
øyane
;
ytste
odden
;
frå den
ytste
landsenden
;
det var
ytst
på tunga mi
–
eg hadde nær sagt det
;
ytste
laget, skalet
;
ytste
fingertuppen
–
del av fingertuppen lengst ute
i
religiøst mål
:
det
ytste
mørkeret
–
stad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
som
adverb
: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate
eller
utvendig side o l)
ytst
på kanten, stupet
;
han sat
ytst
på benken
;
ytst
ute på neset
;
ytst
hadde han ein tjukk genser
etter nytestamentleg
gresk
eskhatos
‘sist’
Døme
den
ytste
tida
–
siste tida, tida før dommedag
om person:
sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande
;
òg: prekær, på livet laus
Døme
i den
ytste
einsemd
;
i den
ytste
naud
mest langtdriven
;
mest konsekvent, mest reindyrka
Døme
til dei
ytste
konsekvensar
;
i sine
ytste
former
Faste uttrykk
den ytste dagen
domedag
gjere sitt ytste
gjere det ein kan
;
yte sitt beste
liggje på sitt ytste
liggje for døden
til det ytste
til grensa av det moglege
;
i aller høgste grad
spenninga er driven til det
ytste
;
utnytte noko til det
ytste
;
han er harmfull til det
ytste
Artikkelside
kant
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
gammalfransk
cant
,
italiensk
canto
‘hjørne, krok’ og
latin
‘hjulring’
;
frå
gresk
kanthos
Tyding og bruk
skjeringslinje mellom to sideflater
;
hjørne, spiss
Døme
høvle kanten
ytste del eller rand
Døme
kanten av bordet
smalaste side
;
sideflate
Døme
liggje kant i kant
;
stå på kant
strøk
(4)
,
trakt
(
1
I)
;
side, retning
Døme
vere frå den kanten av landet
;
sjå seg om til alle kantar
;
eg ventar ikkje noko godt frå den kanten
;
kva for kant kjem du frå?
Faste uttrykk
frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
ha skarpe kantar
vere vanskeleg å omgåast
kome på kant med
bli usamd med
;
kome i motsetnad til
på ein kant
(lett) rusa
på kanten
på grensa til det ein kan godta eller akseptere
vere heilt på kanten av det forsvarlege
;
graffiti som er på kanten
Artikkelside
grov
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sett saman av store delar
eller
partiklar
;
storbygd, kraftig, tjukk, klumpete
;
til skilnad frå
fin
(9)
Døme
ein stor og grov kar
;
grovt tømmer
;
grov sand
;
grovt sandpapir
;
grovt brød
;
grove andletsdrag
;
grov hud
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
få eit grovt overslag
;
vi gjorde berre ei grov måling
;
eg er i grove trekk samd med deg
brukt som adverb
hogge noko grovt til
;
grovt skissert
stor, alvorleg, brutal
Døme
eit grovt tjuveri
;
ta grov betaling
;
ha grovt med pengar
;
bli dømd for grov vald
brukt som adverb
lyge grovt
mørk, djup
Døme
han har ikkje særleg grov stemme
dryg, udanna, uhøfleg, rå
;
som er
på kanten
Døme
ho er grov i kjeften
;
fortelje ei grov historie
;
kome med grove skuldingar
;
vil du høyre ein grov vits?
Faste uttrykk
det grøvste
det viktigaste eller mest vesentlege
;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølgjer
Artikkelside
grav
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǫf
;
samanheng
med
grave
(
2
II)
Tyding og bruk
stad der ein død person er gravlagd
Døme
følgje nokon til grava
;
senke kista i grava
;
bli lagd i grava
;
pynte grava
;
faren ligg i grava
;
finne graver frå vikingtida
;
ho tok med seg løyndomen i grava
grop
(
1
I)
,
renne
(
1
I
, 1)
,
grøft
som etterledd i ord som
skyttargrav
vassgrav
vollgrav
utgrave hol til å fange dyr i
som etterledd i ord som
dyregrav
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
frå vogga til grava
heile livet
få ei våt grav
drukne
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
gå i grava
døy
sende i grava
valde at nokon døyr
snu seg i grava
om avliden person: vere misnøgd og protestere
Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
stille som i grava
svært stille
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå på kanten av grava
vere like ved å døy
taus som grava
heilt taus
Artikkelside
driste
drista
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
drist
(
e
) ‘dristig’
;
jamfør
dristig
Faste uttrykk
driste seg
ha mot til å flytte seg i ei retning
;
våge
(
2
II
, 2)
seg
driste seg ut i kulda
;
vi drista oss bort til kakebordet
;
driste seg frampå med meiningane sine
driste seg til
vere
freidig
nok til
;
ha mot til
;
våge
(
2
II
, 2)
,
tore
(
3
III
, 1)
han drista seg til ei forklaring på mysteriet
;
ho drista seg til å kritisere forslaget
;
driste seg til å gå ut på kanten
Artikkelside
bikke
bikka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bikkja
‘få til å falle, velte’
Tyding og bruk
få til å
vippe
(
3
III
, 1)
;
halle på noko
;
velte noko over ende
Døme
bikke på koppen
;
bikke lasset av vogna
falle over ende
;
tippe
(
3
III
, 2)
,
vippe
(
3
III
, 1)
Døme
steinen ligg og bikkar ytst på kanten
;
steinen står på kant og kan lett bikke over
passere
Døme
folketalet i tettstaden bikkar 15 000
;
ho har bikka 50 år
Faste uttrykk
bikke over
bli for mykje
sjokket får det til å bikke over for henne
bikke over i
endre seg til
filmen bikkar aldri over i det spekulative
Artikkelside
stup
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
stupe
Tyding og bruk
det å
stupe
(1)
øving i symjesport
;
jamfør
sviktstup
og
tårnstup
Døme
bli noregsmeister i stup
bratt fjellvegg
;
kant av eit stort djup
Døme
stå på kanten av stupet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100