Avansert søk

116 treff

Nynorskordboka 116 oppslagsord

ordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å ordne (1)
    Døme
    • den kunsthistoriske ordninga av materialet
  2. måte som noko er ordna på;
    system
    Døme
    • ordninga med laurdagsfri
  3. Døme
    • kome fram til ei ordning

skipnad

substantiv hankjønn

Opphav

av skipe (2

Tyding og bruk

måte noko er ordna eller innretta på;
organisasjon, ordning
Døme
  • kome fram til ein skipnad som fordeler ansvaret

undergitt

adjektiv

Tyding og bruk

som er underlagd ei myndigheit eller ordning;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein undergitt tenestemann;
    • undergitte tenestemenn
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • opplysninga er undergitt teieplikt;
    • opplysningene er undergitt teieplikt

undergjeven

adjektiv

Opphav

norrønt undirgefinn, truleg frå lågtysk; etter mellomalderlatin

Tyding og bruk

som er underlagd ei myndigheit eller ordning;
Døme
  • næringa er undergjeven streng kontroll;
  • alle er undergjevne lovene;
  • vere undergjeven leiaren

vitskap

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. metodisk innsamling, ordning og etterprøving av kunnskapar og hypotesar etter fagleg godkjende reglar og krav
    Døme
    • kosthaldsråd basert på vitskap;
    • ofre seg for vitskapen
  2. fagområde som er emne for vitskap (1)
    Døme
    • lage ein heil vitskap av eit lite spørsmål

Faste uttrykk

  • empirisk vitskap
    vitskap som byggjer på observasjonar

tullete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei tullete ordning;
    • bere seg tullete åt
  2. frå vitet, galen, sinnssjuk
  3. Døme
    • vere (heilt) tullete etter sjokolade

omsorg

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med sørgje

Tyding og bruk

det å passe nokon;
Døme
  • ha omsorg for seg og sine;
  • vise omsorg for elevane

Faste uttrykk

  • delt omsorg
    ordning der barn bur like mykje hos begge foreldra etter ei skilsmisse
  • dra omsorg for
    sørgje for;
    ta seg av

inkludere

inkludera

verb

Opphav

av latin includere ‘lukke inne’

Tyding og bruk

rekne med;
Døme
  • inkludere fleire i arbeidslivet;
  • gode vilkår for forsking inkluderer også laboratorium og testanlegg;
  • meirverdiavgift er inkludert i prisen
  • brukt som adjektiv
    • eit inkluderande samfunn

Faste uttrykk

  • inkluderande arbeidsliv
    ordning som skal motverke at arbeidstakar må gå over til ei trygdeording eller uførepensjon;
    forkorta IA

fleksibel

adjektiv

Opphav

av latin flektere

Tyding og bruk

som lett tilpassar seg, eller som gjev høve til val og variasjon;
tøyeleg, elastisk, smidig
Døme
  • eit fleksibelt materiale;
  • ei fleksibel ordning;
  • ein fleksibel leiar

Faste uttrykk

  • fleksibel arbeidstid
    arbeidstid som ein arbeidstakar kan forskyve etter eige ynske innanfor fastsette rammer;
    fleksitid

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute