Avansert søk

180 treff

Nynorskordboka 180 oppslagsord

nord 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt norðr; av nord (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning som ligg motsett retninga mot sola midt på dagen; motsett sør (1
    Døme
    • snu seg mot nord;
    • det klarnar i nord;
    • det bles frå nord;
    • vinden går på nord;
    • finne nord med hjelp av kompasset;
    • Frankrike grensar mot Belgia i nord
  2. landområde eller stat som ligg i nordleg lei
    Døme
    • i det høge nord
  3. i bridge: spelar som har sør (1, 3) som makker (2)
    Døme
    • nord melder pass

nord 2

adverb

Opphav

norrønt norðr; jamfør nordre og nørdst

Tyding og bruk

  1. i den nordlege delen av eit område;
    på nordsida;
    mot nord, i nordleg retning
    Døme
    • byen ligg nord for elva;
    • fare langt nord i landet
  2. lenger oppe i dalen;
    oppover dalen

Faste uttrykk

  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårleg
    • døme nokon nord og ned;
    • det gjekk nord og ned med dei

stjertand

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grasand som særleg hekkar i Nord-Noreg, og der hannen har lang og spiss midtre halefjør;
Anas acuta

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

tundra

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk; kanskje av samisk tundar ‘snaufjell’

Tyding og bruk

flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensa der telen aldri går heilt ut or jorda

totempæl, totempåle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høg, utskoren treskulptur laga av urfolk på nordvestkysten av Nord-Amerika
Døme
  • totempælar stod ved inngangen til husa til leiande personar;
  • totempælen var 20 meter høg

torskefisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fisk i ordenen Gadiformes, som ofte lever langt mot nord og på djupt vatn, og som er ei viktig art i fiskeria

sjaman

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom russisk, truleg frå eit tungusisk språk

Tyding og bruk

person, som ved transe meiner å kunne oppnå kontakt med ånder;
medisinmann, trollmann, åndemanar (opphavleg hos nord- og sentralasiatiske folkeslag)

sjakal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tyrkisk, frå persisk

Tyding og bruk

rovdyr av hundeslekta som lever i det søraustlege Europa, Asia og Nord-Afrika;
Canis aureus

sitkagran

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet på byen Sitka i Alaska

Tyding og bruk

stort granslag med snøgg vokster frå det vestlege Nord-Amerika;
Picea sitchensis