Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

lindre

lindra

verb

Opphav

frå tysk lindern; samanheng med linn

Tyding og bruk

gjere noko mindre ubehageleg eller smertefullt;
mildne, lette, dempe
Døme
  • lindre smertene;
  • nauda var vanskeleg å lindre

trøyste 2

trøysta

verb

Opphav

av trøyst, jamfør trøyste (1; tyding frå tysk

Tyding og bruk

gje trøyst, lindre, oppmuntre
Døme
  • trøyste seg med at det kunne gått verre;
  • trøyste nokon i sorga
  • i ynske og utrop:
    • (Gud) trøyste og betre oss!
    • trøyste meg for eit uvêr!

Faste uttrykk

  • trøyste seg til
    finne mot eller styrke til;
    få seg til
    • trøyste seg til å ete

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøteragje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stilleststormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja

kløe

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt kláði

Tyding og bruk

irritasjon i huda;
Døme
  • ha kløe;
  • lindre kløen;
  • kjenne ein kløe i kroppen

Faste uttrykk

  • etter den søte kløen kjem den sure svien
    når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen

smertelindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lindre smerter

smerte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’

Tyding og bruk

noko som gjer vondt;
Døme
  • kjenne ei stikkande smerte i ei tann;
  • lindre smertene

hugsvale

hugsvala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av hug (1 og svale (3

Tyding og bruk

lindre (sjeleleg);
trøyste, roe

lindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lindre eller bli lindra
Døme
  • tablettane gjev lindring nokre timar