Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
198 treff
Nynorskordboka
198
oppslagsord
hending
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko hender
;
noko som hender
Døme
skildre ei hending
;
store hendingar
;
den mest dramatiske hendinga
Artikkelside
apokalypse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
apokalypˋse
Opphav
av
gresk
apokalypsis
‘avsløring’, av
kalyptein
‘dekkje, løyne’
Tyding og bruk
religiøs
skrift
(
1
I
, 3)
som taler om hendingane i dei siste tider og på
domedag
;
verdas
undergang
(1)
Døme
Johannes openberring er ein apokalypse
i
overført tyding
: katastrofal hending som øydelegg alt
Døme
ein økonomisk apokalypse
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringte telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
Døme
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
kvar har du vært så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
det er så si sak
;
i så fall
;
i så måte
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
sorgreaksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reaksjon på alvorleg hending i form av sorg
;
reaksjon framkalla av sorg
Artikkelside
sensasjonell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
sensasjon
Tyding og bruk
som skaper
sensasjon
(2)
;
sterkt oppsiktsvekkjande
Døme
ei sensasjonell hending
;
i boka kjem det fram sensasjonelle opplysningar
brukt som adverb:
eit sensasjonelt godt tilbod
Artikkelside
sensasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
sensus
‘sans, kjensle’,
opphavleg
‘sanseinntrykk, sinnsrørsle’
Tyding og bruk
sanseinntrykk
,
kjensle
(1)
sterkt inntrykk
;
oppstuss
Døme
skape sensasjon
oppsiktsvekkjande hending
Døme
avisa lever av skandalar og sensasjonar
Artikkelside
sekstenårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
16. årsdag etter at nokon blir fødd
Døme
feire sekstenårsdagen
;
på 16-årsdagen talte ho for FN
16. årsdag for ei hending
Døme
sekstenårsdagen til bandet
;
16-årsdagen for månelandinga
feiring av sekstenårsdag
Døme
invitere til sekstenårsdag
;
førebu 16-årsdagen
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slá
Tyding og bruk
brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke
;
dunke eller støyte til noko (så det smell)
;
hamre, banke
Døme
han slo meg i magen
;
ho slo guten på kinnet
;
dei har slått henne helselaus
;
slå til nokon
;
han slår neven i bordet
;
slå noko i filler
;
slå i ein spikar
;
slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
ho datt og slo hovudet
;
han har slått av ei framtann
vinne over
;
sigre
(1)
Døme
slå fienden
;
heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Døme
slå åtaket attende
;
dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke
eller liknande
;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
bli slått av ei ulykke
;
ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå
;
jamfør
slåande
Døme
ein frykteleg tanke slår henne
;
det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn
eller liknande
med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
slå gras
;
dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Døme
vindauget står og slår
;
tora slår
;
klokka slo
;
slå takta
;
slå alarm
;
slå på harpe
;
flagget slo i vinden
;
kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
fuglen slår med vengene
;
ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
slå ein tunnel
;
slå leir
sprengje, trengje
Døme
granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp
eller liknande
Døme
slå krull på halen
;
slå ein knute
;
slå knute på seg
;
slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
slå eit tau rundt noko
;
slå papir rundt noko
;
ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle
;
tømme
Døme
slå ei bytte vatn på varmen
;
slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
slå auga ned
;
slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
bårene slo over båten
;
regnet slår mot ruta
;
flammene slo i vêret
;
ei rar lukt slo mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli omtykt
;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru av
slå av lyset
;
ho har slått av radioen
;
han slo av omnen
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og liknande
slå av ein prat
;
ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om
;
byrje å snakke om
;
nemne
slå frå seg
forsvare seg
gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen
;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hel tida med kortspel
slå i hop
lukke eller falde i hop
;
slå saman
(1)
slå i hop boka
;
ho slo i hop paraplyen
binde i hop til éi eining
;
sameine
;
slå saman
(2)
slå i hop kommunar
slå inn
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindauge
og liknande
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strøyme inn i eller over noko
vinden slår inn i rommet
;
båra slo inn i båten
byrje brått og veldig
;
bryte laus
den økonomiske krisa slo inn over landet
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
ho vart slått ned i ei mørk gate
nedkjempe
;
knuse
(2)
slå ned ein demonstrasjon
om lyn: råke
om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
skifte
slå om til nordnorsk
om vêr: endre seg (brått)
det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko
;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
brått bli open
slå opp auga
;
ho slo opp døra
opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
publisere med store overskrifter
saka vart slått stort opp
gjera slutt på kjærleiksforhold
ho slo opp med han
;
dei har slått opp
om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag
eller liknande
slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
ho slo på pc-en
slå saman
lukke eller falde saman
;
slå i hop
(1)
slå saman boka
;
ho slo saman paraplyen
binde saman til éi eining
;
sameine
;
slå i hop
(2)
slå saman kommunar
slå seg
støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
ho fall og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har slått seg
bli fuktig eller rimete
muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon
;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon
;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad)
;
slå følge
slå seg ned
setje seg
slå seg ned i sofaen
busetje seg
slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram
;
lukkast
slå seg på
om apparat eller innretning: bli sett i funksjon
;
kople seg inn
lyset har slått seg på
byrje med
slå seg på handel
slå seg til
bli verande
;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gje noko eller nokon eit slag
ho slo til han
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
ranarar slo til mot kiosken i natt
hende plutseleg
;
inntreffe
det slo til med rekordvarme i helga
gjere noko på ein (uventa) flott måte
bassisten slo til med glitrande spel
akseptere eit tilbod
;
godta, seie ja
vi slo til og kjøpte båten
gå i oppfylling
;
bli som venta
spådomane har slått til
gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg
;
ta makt over
;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
slå ut ei rute
;
ho fekk slått ut ei tann
vinne over
;
konkurrere ut
slå ut konkurrenten frå tevlinga
setje ut av spel
vere heilt slått ut av varmen
gjere ei brå rørsle utover
slå ut med armane
;
visaren slo ut
gje positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få ei viss verknad
;
føre til
auka kostnader slår ut i høgare prisar
brått kome fram og vise seg
sjukdomen har slått ut igjen
;
striden slo ut
tøme ut væske eller masse
slå ut mjølka
Artikkelside
piskesnert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slag av
pisk
(
1
I
, 1)
;
jamfør
snert
(3)
i overført tyding: hard og kritiserande ytring eller opprivande hending
Døme
politikarane har fått kjenne piskesnerten frå pressa
Faste uttrykk
som ein piskesnert
brått, uventa og sårande
orda hennar trefte han som ein piskesnert
Artikkelside
åt
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
at
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle mot eit mål
;
bort til, inn til, fram til
;
mot
Døme
kome seg åt land i uvêret
;
gå bort åt veggen
;
setje seg åt bordet
;
reise åt byen
;
fare åt VM
;
åt kvelden
;
dra åt seg mykje pengar
brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon
;
til
Døme
han laga det åt meg
;
skal å tale åt henne
brukt for å uttrykkje at ei handling, hending eller stode er til nytte (eller ulempe) for nokon
;
for
Døme
det er plass åt alle
;
det høver åt henne
;
det er godt nok åt dei
;
arbeide åt seg sjølve
brukt for å uttrykkje tilhøyrsel
;
til
Døme
åkeren åt grannen
;
andletet åt den gamle
;
framtida åt kystfolket
brukt i
kausale
konstruksjonar: på grunn av
;
av, for
Døme
flire åt noko
;
vere sint åt noko
brukt som
adverb
: med (
eller
frå) kvarandre
Døme
leiast åt
;
følgjast åt
;
hjelpast åt
;
skiljast åt
brukt som
adverb
: til, nær til, imot, innpå
Døme
leggje åt
;
halde åt
;
dra åt
;
bite åt
brukt som
adverb
: i ferd med
Døme
han er åt og slår
brukt som
adverb
: i veg
Døme
bere åt
;
vere åt
;
det var berre eg som var åt, dei andre var heime
brukt som
adverb
i uttrykk for å undersøkje eller spørje seg føre
;
etter
Døme
høyr åt om han kan kome
;
sjå åt så du får sitje!
Faste uttrykk
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
fare åt
oppføre seg, te seg
;
bere seg åt
han hadde fare gale åt
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 20
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100