Avansert søk

394 treff

Nynorskordboka 394 oppslagsord

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med/ved det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen

nyttevekst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante som kan brukast til mat, klede, materiale eller liknande;
til skilnad frå prydplante
Døme
  • kvann er ein gammal nyttevekst

tuft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; same opphav som tomt

Tyding og bruk

  1. stad der eit hus har stått;
    spor etter gammal busetnad
    Døme
    • sjå tuftene etter gamlehusa;
    • grave ut tufter frå mellomalderen
  2. stad der eit hus står;
    Døme
    • huset er bygd på ei ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Døme
    • vere på gamle tufter;
    • er du på desse tuftene?
  4. i overført tyding: grunnlag eller føremål for ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle

sølvmynt, sylvmynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein gammal, romersk sølvmynt
  2. sølvfarga mynt

sølvkvit, sylvkvit

adjektiv

Tyding og bruk

med farge som minner om sølv (1);
lys gråkvit
Døme
  • ei gammal dame med sølvkvitt hår

skjeggstubb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort, stivt hår av skjegg som er att eller har vakse fram etter barberinga;
jamfør stubb (1)
Døme
  • fleire dagar gammal skjeggstubb

skipsgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: sjømann av lågaste grad
Døme
  • han mønstra på som skipsgut da han var 14 år gammal

skipsdagbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dagbok på eit skip der ein fører inn opplysningar om vêrtilhøve, navigering og liknande;
Døme
  • skipsdagboka gjev eit oversyn over virket om bord i eit skip;
  • verdas eldste skipsdagbok er frå Egypt og er 4 500 år gammal

sigerlue, sigerluve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rest av fosterhinna som finst på hovudet hos somme nyfødde barn, og som etter gammal tru skulle føre lykke med seg;

sigerhue, sigerhuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rest av fosterhinna som finst på hovudet hos somme nyfødde barn, og som etter gammal tru skulle føre lykke med seg;