Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
33 treff
Nynorskordboka
33
oppslagsord
fordele
fordela
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
dele
(
2
II)
Tyding og bruk
skifte, dele (ut)
;
dele inn, splitte opp
;
spreie (utover)
Døme
fordele oppgåvene
;
goda er jamt fordelte
Artikkelside
så
4
IV
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sá
Tyding og bruk
leggje korn
eller
frø i jorda
Døme
så (korn, frø)
;
nybrotet vart sådd til med timotei
fordele frø i sårader
så gulrot
strø ut
så kunstgjødsel
leggje spira til
Døme
så hat, tvil
;
som ein sår, skal ein hauste
Artikkelside
spreie
spreia
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
strø utover
;
jamfør
spreidd
Døme
spreie gjødsel
fordele
Døme
lampa spreier lyset godt
;
spreie kreftene sine
breie ut
Døme
spreie rykte
framkalle, skape
Døme
spreie glede rundt seg
skilje frå kvarandre
;
kløyve
Døme
politiet spreidde demonstrantane
;
vinden spreier skodda
Faste uttrykk
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
spreie seg
drive med mange ting samstundes
vekse i omfang
;
auke
;
breie seg
smitten spreier seg lett
Artikkelside
soldat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
, av
soldare
‘løne’
;
av
latin
solidus
‘gullmynt’
Tyding og bruk
person som gjer militær teneste, særleg som
meinig
(2)
Døme
norske soldatar i teneste for SN
meinig i militært organiserte grupper utanom Forsvaret
Døme
vere soldat i Frelsesarmeen
Faste uttrykk
Ola soldat
typisk norsk soldat
Ola soldat er for dårleg trent
Tordenskjolds soldatar
mindre gruppe personar som stadig går att i ein viss samanheng, til dømes når ein skal fordele politiske verv
Artikkelside
skugge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skuggi
Tyding og bruk
mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
Døme
setje seg i skuggen
;
stå i skuggen av huset
;
det er 20 °C i skuggen
;
trea kasta lange skuggar i kveldssola
mørkare farga
eller
skravert felt på eit målarstykke
eller
ei teikning
Døme
leggje skugge på ei teikning
;
fordele lys og skugge
mørk flekk
Døme
ha blå skuggar under auga
skjerm på hovudplagg
;
skygge
(
1
I
, 3)
Døme
ei lue med skugge
i overført tyding: merke av noko
;
snev
Døme
utan skugge av tvil
;
ein skugge av eit smil
i overført tyding: dyster mine
Døme
det la seg ein skugge over andletet hans
Faste uttrykk
ein skugge av seg sjølv
ingenting mot det ein har vore
kaste skugge over
formørkje
(3)
kostnadene kastar skugge over visjonane
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
setje i skuggen
overstråle, overgå
han vart sett i skuggen av meir garva folk
springe frå sin eigen skugge
prøve det umoglege
Artikkelside
skifte
2
II
skifta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipta
Tyding og bruk
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Døme
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Døme
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Døme
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Døme
skifte vondord
;
skifte augekast
dele, fordele
Døme
skifte ein eit bu
endre seg, veksle
Døme
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Faste uttrykk
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Artikkelside
sal
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫðull
Tyding og bruk
sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
Døme
leggje sal på hesten
;
svinge seg i salen
som etterledd i ord som
ridesal
underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
som etterledd i ord som
kløvsal
særleg
på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
ryggstykke på slakt
som etterledd i ord som
lammesal
på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet
Faste uttrykk
sitje fast/trygt i salen
ha ei trygg maktstode
statsministeren har sete fast i salen i fleire år
;
ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside
likne
likna
verb
Vis bøying
Opphav
av
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
vere nokså lik
Døme
likne på far sin
;
det kunne likne henne å gjere noko slikt
samanlikne
Døme
likne nokon med eit barn
fordele utgifter
;
fastsetje
skatt
(1)
Døme
bli likna etter skjøn
;
bli likna for høgt
Faste uttrykk
likne ingenting
vere heilt urimeleg
dette liknar ingenting
likne ut
utlikne
(1)
Artikkelside
konstituere
konstituera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘stille opp, fastsetje’
Tyding og bruk
tilsetje mellombels
Døme
konstituere nokon i ei stilling
brukt som
adjektiv
: fungerande
;
forkorta
kst.
Døme
konstituert direktør
organisere i faste former
Døme
konstituere ein organisasjon
brukt som adjektiv:
halde konstituerande møte
utgjere eller danne hovuddrag i
Døme
element som konstituerer ein kultur
Faste uttrykk
konstituere seg
halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
det nye styret konstituerte seg
Artikkelside
klatte
klatta
verb
Vis bøying
Opphav
av
klatt
;
jamfør
klatre
(
2
II)
Tyding og bruk
setje klattar
;
måle sjuskete
fordele i småmengder
Faste uttrykk
klatte bort
øyde bort til ingenting
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100