Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
276 treff
Nynorskordboka
276
oppslagsord
fartøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
opphavleg
‘greie til å fare i’
;
jamfør
tøy
(
2
II)
Tyding og bruk
større farkost, særleg til bruk på vatn
som etterledd i ord som
borefartøy
fangstfartøy
Artikkelside
hamn
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfn
Tyding og bruk
stad der
fartøy
kan losse og laste
eller
søkje livd for vind og sjøgang
Døme
byen hadde ei ypparleg hamn
;
båten måtte søkje hamn
;
kunstig hamn
som etterledd i ord som
båthamn
naudhamn
utskipingshamn
i
overført tyding
: trygg tilhaldsstad
;
livd
Faste uttrykk
i hamn
på plass, i orden
;
avsluttet
eller
gjennomført
dei kom vel i hamn med prosjektet
;
avtalen er no i hamn
;
få i hamn ein ny plan
Artikkelside
mastefisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
fisk
(
2
II)
Tyding og bruk
forsterking av dekket rundt holet for
masta
på eit fartøy
Artikkelside
trålfiskar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person
eller
fartøy som fiskar med
trål
Artikkelside
skipe inn
Tyding og bruk
Sjå:
skipe
importere
(1)
bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
Døme
dei skipar inn skreien
Artikkelside
skipstrosse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trosse
eller kraftig tau til å fortøye fartøy med
Artikkelside
skipsklokke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
klokke
(
1
I
, 1)
om bord på eit fartøy, brukt til å melde tida og til å gje tåkesignal med når fartøyet ligg til ankers
Artikkelside
skipsførar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som har høgaste kommandoen og ansvaret om bord i eit
fartøy
;
kaptein
(2)
Artikkelside
skippersertifikat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold:
sertifikat
(1)
som gjev rett til å føre visse (mindre)
fartøy
Artikkelside
skipper
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘person som eig og fører eit skip’
Tyding og bruk
førar for eit (mindre)
fartøy
på sjøen
;
skipsførar
Døme
skipperen på rutebåten
som etterledd i ord som
ishavsskipper
kystskipper
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 28
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100