Avansert søk

276 treff

Nynorskordboka 276 oppslagsord

fartøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk opphavleg ‘greie til å fare i’; jamfør tøy (2

Tyding og bruk

større farkost, særleg til bruk på vatn

hamn 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫfn

Tyding og bruk

  1. stad der fartøy kan losse og laste eller søkje livd for vind og sjøgang
    Døme
    • byen hadde ei ypparleg hamn;
    • båten måtte søkje hamn;
    • kunstig hamn
  2. i overført tyding: trygg tilhaldsstad;

Faste uttrykk

  • i hamn
    på plass, i orden;
    avsluttet eller gjennomført
    • dei kom vel i hamn med prosjektet;
    • avtalen er no i hamn;
    • få i hamn ein ny plan

mastefisk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør fisk (2

Tyding og bruk

forsterking av dekket rundt holet for masta på eit fartøy

trålfiskar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person eller fartøy som fiskar med trål

skipe inn

Tyding og bruk

Sjå: skipe
  1. bringe om bord eller laste inn i eit fartøy
    Døme
    • dei skipar inn skreien

skipstrosse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trosse eller kraftig tau til å fortøye fartøy med

skipsklokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

klokke (1, 1) om bord på eit fartøy, brukt til å melde tida og til å gje tåkesignal med når fartøyet ligg til ankers

skipsførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har høgaste kommandoen og ansvaret om bord i eit fartøy;

skippersertifikat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: sertifikat (1) som gjev rett til å føre visse (mindre) fartøy

skipper

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘person som eig og fører eit skip’

Tyding og bruk

førar for eit (mindre) fartøy på sjøen;
Døme
  • skipperen på rutebåten