Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Nynorskordboka
37
oppslagsord
i ustand
Tyding og bruk
i uorden
;
ikkje i drift
;
defekt
(
2
II)
;
Sjå:
ustand
Døme
rulletrappa er i ustand
Artikkelside
ustell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dårleg stell
;
dårleg styring
;
vanrøkt
,
uorden
Døme
det er berre ustell på garden
;
fjerne ustellet i hagen
Artikkelside
ustand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
stand
(
1
I)
Faste uttrykk
i ustand
i uorden
;
ikkje i drift
;
defekt
(
2
II)
rulletrappa er i ustand
Artikkelside
uryddig
,
uryddug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av rot og uorden
;
uordna
,
uordentleg
,
rotete
(1)
Døme
eit
uryddig
rom
;
ha det
uryddig
i huset
;
uryddig
hår
;
gje ei
uryddig
framstilling
Artikkelside
vals
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
tysk
Walzer
, av
walzen
‘snu seg rundt’
Tyding og bruk
pardans i
¾
takt
Døme
dei dansa engelsk vals
musikk til
vals
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
slinger i valsen
avvik frå det fastlagde
;
rot, uorden, vanskar
forskrifta er klar og tillet ikkje mykje slinger i valsen
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
rotehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heim som har mange ting i uorden rundt omkring
Døme
dette var det største rotehuset i nabolaget
;
eit koseleg rotehus
Artikkelside
rote
2
II
rota
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
róta
Tyding og bruk
grave i
eller
blande saman masse, væske
eller
mengd
;
grave
(
2
II)
,
krafse
(
2
II
, 2)
,
gramse
,
bauke
(
2
II
, 1)
Døme
grisen rotar i jorda
;
rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
Døme
ikkje rot i mine saker!
dei rota seg støtt opp i vanskar
leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
Døme
rote i veska etter noko
;
rote opp nøkkelen frå lomma
;
dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
gjere noko utan ein plan
;
gjere noko
på måfå
Døme
kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?
Faste uttrykk
rote i hop
røre
eller
blande saman
rote til
gjere noko mindre systematisk
eller
vanskelegare å rydde i
Artikkelside
rot
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
;
av
rote
(
2
II)
Tyding og bruk
mengd av ting som ligg spreidde eller er plasserte utan system
;
uorden
,
virvar
,
røre
(
1
I
, 2)
,
ugreie
(
1
I
, 1)
Døme
sjå dette rotet!
eg likte ikkje rot og støy
;
alt var i eit einaste rot
uryddig tilstand
;
forvirring
,
ugreie
(
1
I
, 1)
,
kluss
(1)
Døme
det har vore mykje rot og tabbar i denne saka
Artikkelside
romstere
romstera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘arrestere, beslagleggje’
Tyding og bruk
skape uorden
;
rote
(
2
II
, 2)
Døme
tjuvane hadde romstert forferdeleg
halde leven, fare hardt fram
;
bråke
(
2
II
, 1)
,
husere
Døme
ungane romsterte ute i stova
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100