Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
168 treff
Nynorskordboka
168
oppslagsord
tusk
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tuske
(
3
III
, 1)
;
veik, skraslande lyd
Døme
høyre (ein) tusk i lynget
ståk
,
uro
;
leik
,
gaman
;
(løyndomsfullt) hopehav, følgje mellom gut og jente
Døme
det er (litt) tusk mellom dei
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
;
eg er i finare form no
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
;
ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 4)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
vaken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vakinn
;
samanheng
med
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
som vaker, ikkje søv
;
ved fullt medvit
Døme
er eg vaken, eller drøymer eg
vak
(
2
II
, 2)
;
som følgjer godt med,
skarp
(
2
II
, 6)
Døme
ei vaken jente
;
ha eit vake auge med det som skjer
Artikkelside
stødig
,
stødug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
;
av
stad
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje vaklar eller veltar
;
sikker
(5)
,
stabil
,
stø
(
3
III
, 1)
Døme
gjerdet var
stødig
og godt
;
dette er den stødigaste båten
;
køyre
stødig
og sikkert
føreseieleg i veremåte og handlemåte
;
påliteleg
,
traust
(1)
,
stø
(
3
III
, 2)
Døme
ei
stødig
jente
;
ein trygg og
stødig
sjåfør
brukt som adverb:
køyre stødig og sikkert
med jamn kurs eller retning
;
beint fram,
stø
(
3
III
, 4)
Døme
ein stødig kurs
brukt som adverb:
kursen gjekk stødig mot sør
utan påfallande avbrot eller skift
;
roleg
(5)
,
jamn
(4)
Døme
vinden var frisk og
stødig
Artikkelside
trulte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
trulte
(
2
II)
Tyding og bruk
lita, rund og munter jente
eller
kvinne
Artikkelside
bonusfar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bonus-
Tyding og bruk
mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men lever saman med ein av foreldra til barnet
;
jamfør
bonusbarn
Døme
han er far til to vaksne gutar og bonusfar til ei lita jente
Artikkelside
vilter
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
viltr
;
av
villa
‘forville’
Tyding og bruk
vanskeleg å halde styr på
;
ustyrleg
,
uregjerleg
Døme
ei vilter lita jente
;
viltert, nyvaska hår
kraftfull
,
livleg
(2)
Døme
leike ein vilter leik
Artikkelside
villig
,
viljug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
viljugr
, samanheng med
vilje
(
1
I)
og
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
budd til å gjere det som nokon ynskjer eller krev
Døme
vere villig til å hjelpe
;
dei er villige til å betale ein høg pris for huset
;
finne nokon som er villig til å gje pengar
som etterledd i ord som
kampvillig
offervillig
risikovillig
brukt som adverb:
seie seg villig til noko
som utan vanskar gjer eller går med på noko
Døme
finne ei villig jente å sjekke opp
;
hjelpe til med villige hender
;
ei villig plante
som etterledd i ord som
arbeidsvillig
lærevillig
samarbeidsvillig
brukt som adverb:
følgje villig med til dokteren
;
villig vedgå noko
;
planta veks villig
Faste uttrykk
villig vekk
i eitt set
;
ofte, gjerne
fisken beit villig vekk
;
det hender villig vekk
Artikkelside
ven
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænn
,
opphavleg
‘som gjev (god) von’
Tyding og bruk
med fager utsjånad
;
vakker
(1)
,
fager
, fin, pen
Døme
ei ven jente
;
vene blomar
;
den venaste møy og gildaste kar
brukt som substantiv i utrop:
å, kjære vene, skal du det?
Artikkelside
søta
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synest er søt
;
jamfør
søten
Døme
kom hit da, søta
Artikkelside
1
2
3
…
17
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100