Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

tolmod

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør gammalengelsk þolemod, gammaldansk tholemod, gammalsvensk þolomoþ; jamfør òg tolmøde

Tyding og bruk

tolmodig haldning eller huglag;
tolig mot, tol (1
Døme
  • miste tolmodet;
  • ha tolmod med nokon;
  • det er slutt på tolmodet mitt

Faste uttrykk

  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi

verken 2

konjunksjon

Opphav

dansk hverken, gammaldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikkje noko av to’

Tyding og bruk

Døme
  • verken det eine eller det andre

flyndre

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flyðra, jamfør gammaldansk flundra; samanheng med flat (2

Tyding og bruk

  1. flat, asymmetrisk beinfisk i flyndrefamilien med begge auga på éi side;
  2. flat flis;
    flat stein

Faste uttrykk

  • kaste flyndre
    kaste ein flat stein bortover ei vassflate slik at han gjer fleire hopp

brast

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå gammaldansk ‘brest, skade’; samanheng med brest

Faste uttrykk

  • stå last og brast
    halde saman i medgang og motgang;
    dele godt og vondt
    • han stod last og brast med medarbeidarane sine

lemleste

lemlesta

verb

Opphav

jamfør dansk læste og norrønt lesta ‘skade’, av lem (2 og gammaldansk læste ‘skade’; sisteleddet av last (2

Tyding og bruk

Døme
  • bli lemlesta i ei ulykke

forvelle

forvella

verb

Opphav

av gammaldansk wælle ‘vere klok’, norrønt vella ‘koke, syde, strøyme’; av for- (2

Tyding og bruk

gje eit oppkok i vatn som etterpå blir slått bort
Døme
  • forvelle grønsakene før innfrysinga
  • brukt som adjektiv
    • forvella purre

forvanske

forvanska

verb

Opphav

av gammaldansk vanske ‘skade, mangel’; av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjere meir vanskeleg (1)
    Døme
    • uvêret forvanska redningsarbeidet
  2. Døme
    • forvanske ei underskrift;
    • namnet vart forvanska i mellomalderen
    • brukt som adjektiv
      • ei forvanska form av stadnamnet

attrå 1

substantiv hokjønn

Opphav

dansk førsteleddet; gammaldansk at ‘til’

Tyding og bruk

sterk lyst

forfengeleg

adjektiv

Opphav

av gammaldansk forfæng ‘som berre får litt’, same opphav som fåfengeleg; jamfør fåfeng

Tyding og bruk

  1. som legg vekt på utsjånad;
    som vil vere vellykka
    Døme
    • han er snobbete og forfengeleg
  2. Døme
    • eit forfengeleg håp