Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra

plage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
  • gikt og andre plager;
  • ho var ei plage for andre

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykkje forarging

øse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uro, forarging, sinne;
Døme
  • han skalv i målet av øse

ømtolig, ømtolug

adjektiv

Opphav

jamfør tole (2

Tyding og bruk

  1. som toler lite;
    Døme
    • bærbuskene er ømtolige for frost
  2. som lett vekkjer forarging;
    som kan verke støytande
    Døme
    • ei ømtolig sak

stegle 2

stegla

verb

Tyding og bruk

  1. setje noko høgt og ustøtt
    Døme
    • stegle opp eit fugleskremsel
  2. om dyr: reise seg på bakføtene
    Døme
    • hesten stegla
  3. lette opp framhjulet og balansere på bakhjulet på sykkel eller motorsykkel
  4. om fly: gå inn i for bratt stiging, så det mistar fart og styring
  5. reagere med sterk forarging
    Døme
    • ho stegla da ho fekk meldinga
  6. bruke grove ord;
    banne, skjelle
    Døme
    • banne og stegle

opphissing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hisse opp;
    Døme
    • han vart skulda for opphissing til vald
  2. uro, forarging, sinne
    Døme
    • koke av opphissing
  3. seksuell lyst
    Døme
    • skjelve av opphissing etter eit langt kyss

død og plage

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje forarging;
Sjå: plage

forarging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forarge;
Døme
  • vere til forarging;
  • vekkje forarging

indignasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør indignert

Tyding og bruk

Døme
  • han vart fylt av indignasjon over det han såg;
  • ekte moralsk indignasjon

herregud

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje forarging, overrasking, glede eller anna sinnsstemning
Døme
  • herregud, for eit bråk!
  • herregud så herleg dette er