Nynorskordboka
indignert
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
indignert | indignert | indignerte | indignerte |
Opphav
av latin indignari ‘finne uverdig’Tyding og bruk
forarga, opprørt
Døme
- bli indignert over uretten
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
indignert | indignert | indignerte | indignerte |