Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11 treff
Nynorskordboka
11
oppslagsord
skjegge
,
skjeggje
skjegga, skjeggja
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli skjeggete
rake skjegget av
;
barbere
Døme
skjegge
seg
Artikkelside
krone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
krúna
,
gjennom
lågtysk
og
latin
corona
‘krans, ring’
;
frå
gresk
opphavleg ‘noko krumma’
Tyding og bruk
ring-
eller
hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
Døme
kongen hadde krone på hovudet
;
brura er pynta med krone og sølv
som etterledd i ord som
brurekrone
kongekrone
kongemakt
(2)
Døme
gjere krav på krona
;
krona åtte mykje jord
topp(del), øvste punkt
Døme
setje krone på ei tann
som etterledd i ord som
murkrone
tannkrone
gevir
Døme
ein hjort med krone
isse
Døme
barbere håret på krona
indre krans av blad på blomsterdekke
Døme
blomsteren har raude blad på toppen av krona
greiner og blad på tre med høg, naken stamme
Døme
treet er tett i krona
som etterledd i ord som
furukrone
del mellom hov og
kode
(
1
I)
hos hest
mynteining i Skandinavia og på Island
;
forkorta
kr
Døme
1 krone = 100 øre
;
betale tusen kroner
;
danske kroner
kronestykke
Døme
krona trilla over golvet
myntside med bilete av ei
krone
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside
dissimilasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
dissimilis
‘ulik’
Tyding og bruk
det å gjere ulik ved å
dissimilere
(1)
Døme
balbere for ‘barbere’ er eit døme på dissimilasjon
det å gjere ulik ved å
dissimilere
(2)
Døme
dissimilasjon skjer i alle levande celler
Artikkelside
barbermaskin
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
elektrisk apparat til å barbere seg med
Artikkelside
barber
,
barberar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
fransk
;
opphavleg av
latin
barba
‘skjegg’
Tyding og bruk
person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk
eller
barbere dei
;
jamfør
frisør
Artikkelside
barbere
barbera
verb
Vis bøying
Opphav
av
barber
Tyding og bruk
fjerne, ta bort skjegg
eller
hår med kniv, barberhøvel
og liknande
;
rake
(
3
III
, 2)
Døme
barbere seg
;
barbere håret av seg
i
overført tyding
: ta bort mindre viktige delar frå
;
pusse av
Døme
budsjettframlegget vart barbert av finansministeren
Artikkelside
rake
3
III
raka
verb
kløyvd infinitiv:
raka
Vis bøying
Opphav
norrønt
raka
Tyding og bruk
bruke
rive
(
1
I)
,
eldrake
eller liknande
til å samle eller spreie noko
Døme
rake i elden
;
rake saman høy
barbere
(1)
med kniv
eller
høvel
Døme
han raka bort skjegget
Artikkelside
høvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
Tyding og bruk
verktøy
(1)
til å jamne
eller
forme ei overflate med
Døme
jamne bordet med høvel
skrape-
eller
skjerereiskap med liknande utforming eller funksjon som
høvel
(1)
Døme
barbere seg med høvel
som etterledd i ord som
barberhøvel
ostehøvel
veghøvel
Artikkelside
barberhøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten reiskap med eit kvast stålblad til å barbere seg med
Artikkelside
glattbarbere
glattbarbera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
barbere vekk alt håret (på eit område av kroppen)
Døme
glattbarbere hovudet
brukt som adjektiv:
glattbarberte legger
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100