Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skjegge, skjeggje

skjegga, skjeggja

verb

Tyding og bruk

  1. bli skjeggete
  2. rake skjegget av;
    Døme
    • skjegge seg
Artikkelside

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
Artikkelside

dissimilasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissimilis ‘ulik’

Tyding og bruk

  1. det å gjere ulik ved å dissimilere (1)
    Døme
    • balbere for ‘barbere’ er eit døme på dissimilasjon
  2. det å gjere ulik ved å dissimilere (2)
    Døme
    • dissimilasjon skjer i alle levande celler
Artikkelside

barbermaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk apparat til å barbere seg med
Artikkelside

barber, barberar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk; opphavleg av latin barba ‘skjegg’

Tyding og bruk

person som har som yrke å klippe hår og skjegg på folk eller barbere dei;
jamfør frisør
Artikkelside

barbere

barbera

verb

Opphav

av barber

Tyding og bruk

  1. fjerne, ta bort skjegg eller hår med kniv, barberhøvel og liknande;
    Døme
    • barbere seg;
    • barbere håret av seg
  2. i overført tyding: ta bort mindre viktige delar frå;
    pusse av
    Døme
    • budsjettframlegget vart barbert av finansministeren
Artikkelside

rake 3

raka

verb
kløyvd infinitiv: raka

Opphav

norrønt raka

Tyding og bruk

  1. bruke rive (1, eldrake eller liknande til å samle eller spreie noko
    Døme
    • rake i elden;
    • rake saman høy
  2. barbere (1) med kniv eller høvel
    Døme
    • han raka bort skjegget
Artikkelside

høvel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. verktøy (1) til å jamne eller forme ei overflate med
    Døme
    • jamne bordet med høvel
  2. skrape- eller skjerereiskap med liknande utforming eller funksjon som høvel (1)
    Døme
    • barbere seg med høvel
Artikkelside

barberhøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten reiskap med eit kvast stålblad til å barbere seg med
Artikkelside

glattbarbere

glattbarbera

verb

Tyding og bruk

barbere vekk alt håret (på eit område av kroppen)
Døme
  • glattbarbere hovudet
  • brukt som adjektiv:
    • glattbarberte legger
Artikkelside