Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 72 oppslagsord

øvre

adjektiv

Opphav

norrønt øfri, efri, av norrønt of adv.; til ov-

Tyding og bruk

  1. om del av noko: som er, ligg lenger oppe
    Døme
    • den øvre delen av jordet
    • om ein, eitt av to ting eller omgrep: øvste, høgaste
      • den øvre av dei to gardane;
      • øvre grense for noko
  2. som høyrer til den delen av noko som ligg lenger oppe eller inne, ofte i stadnamn:
    Døme
    • Øvre Rendal

papirnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

namn på stad, person eller liknande som berre blir brukt i offisielle dokument
Døme
  • Øvre Furufjell var berre papirnamnet på garden, ingen kalla han det

til randa

Tyding og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
    Døme
    • fylle glaset til randa
  2. heilt full
    Døme
    • ei framsyning fylt til randa med humor

i halvfigur

Tyding og bruk

som viser øvre delen av kroppen;
Sjå: halvfigur

marimjelle

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mjell (2

Tyding og bruk

slekt i snylterotfamilien med planter som har smale blad og blomstrar i dei øvre bladhjørna;
Melampyrum

løypestreng

substantiv hankjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

ståltråd eller kabel som heng i fritt spenn (til dømes i ei li) mellom eit øvre og eit nedre feste, og som blir brukt til å frakte høy, ved eller liknande

løvehale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i leppeblomfamilien med lyseraude blomstrar i tette kransar i dei øvre bladhjørna;
Leonurus cardiaca

luftlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

horisontalt sjikt av jordatmosfæren
Døme
  • det er svært kaldt i dei øvre luftlaga

kostnadstak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tak (1, 2)

Tyding og bruk

øvre grense for kostnader

hovudskalle

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (øvre del av) hovud;
  2. skjelett av hovud;