Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
99
oppslagsord
bergknaus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten topp
;
bergknatt
Artikkelside
stoppesopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
handreiskap
med rund topp som tener til underlag når ein skal
stoppe
(
2
II
, 2)
hol
Artikkelside
toppmålt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om holmål: full med haug, topp på
i
overført tyding
: svær, mykje
ein toppmålt idiot
Artikkelside
toppluve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strikkelue forma som ein
topp
(
2
II
, 3)
Artikkelside
topplue
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strikkelue forma som ein
topp
(
2
II
, 3)
Artikkelside
ydde
ydda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ydda
‘stikke odden fram’
;
av
odd
Tyding og bruk
skyte fram, syne seg som ein liten odd
eller
topp
;
brydde
,
spire
(
2
II)
Døme
det tok til å ydde og gro
;
det er så vidt havren har ydda
;
det ydda fram små lauvsblad
om solskin: syne seg på dei øvste fjelltoppane
Døme
sola yddar bortpå tinden
Artikkelside
vise
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vísir
;
truleg
samanheng
med
visk
(
1
I)
Tyding og bruk
topp, dusk i enden
til dømes
på gras, korn
stilk og blad på ei plante
blomster
gror
,
spire
(
1
I)
Artikkelside
verteks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
latin
vertex
‘kvervel, isse, topp’ av
vertere
‘vende’
Tyding og bruk
i
matematikk
:
topp-punkt
Artikkelside
ved
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
viðr
‘tre, skog’
Tyding og bruk
hos tre, buskar og lyng: daud og hard cellevev i røter, stamme og greiner
Døme
hardved
;
furua er laus i veden
;
mellom borken og veden
–
sjå
bork
(
1
I
, 1)
kappa, kløyvde stykke av stamme(r), topp(ar), grein(er) og rot (røter) nytta til brensel
Døme
hogge, sage ved
;
ein famn ved
;
fyre med ved
i
samansetningar
: namn på ymse mindre tre
eller
buskar
Døme
beinved
;
krossved
Artikkelside
tå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tá
Tyding og bruk
kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
Døme
skade ei tå
;
stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp
;
stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe
;
føte seg, gå tå om tå
–
svært sakte
i
overført tyding
:
gå, stå på tærne
el.
stå på tå (hev) for nokon
fremste del av sko
eller
strømpe
Døme
sko med spiss tå
;
ha hol på tåa
framstikkande del av noko
;
hake på hestesko
;
ytste odde på eit nes
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
lett på tå
gå, føre seg lett
på tå hev
for nokon
: ta ekstra omsyn til
;
varte opp
;
krype for, smiske for
;
òg: skjerpa, vaken
spelarane var på tå hev frå kampstart
trø på tærne
kome for nær innpå einemerka
eller
rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100