Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
innsetje
,
innsette
innsetja, innsetta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
setje
Tyding og bruk
la nokon ta over eit embete
eller
verv
;
tilsetje
Døme
innsetje
ein embetsmann
;
berre bispen kunne
innsetje
prestar
Artikkelside
oppdrag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
noko ein skal gjere
;
oppgåve
;
verv
Døme
få i oppdrag å krevje inn pengane
;
vere ute på eit oppdrag for bedrifta
Artikkelside
kommittere
kommittera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
overføre verv
;
gje fullmakt til å utføre noko
Faste uttrykk
kommittere seg til
gje bindande utsegn om
Artikkelside
kommisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
jamfør
komité
Tyding og bruk
utval med eit særskilt oppdrag
som etterledd i ord som
eksamenskommisjon
granskingskommisjon
kontrollkommisjon
fullmakt til å utføre noko for ein annan
;
verv
(
2
II)
,
oppdrag
Døme
få i kommisjon
;
gje ut boka i kommisjon på eit forlag
godtgjersle for
kommisjonær
Artikkelside
mandat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
mandare
‘påleggje, gje i oppdrag’
Tyding og bruk
fullmakt
Døme
ha mandat til å gjere noko
;
ha mandat frå styret
arbeidsoppgåve, oppdrag
Døme
nemnda har fått eit vidt mandat
verv som representant i ei folkevald forsamling
;
plass på Stortinget
eller liknande
Døme
partiet fekk to nye mandat ved valet
styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar
Faste uttrykk
bunde mandat
standpunkt som er avgjort på førehand
dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside
eleksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
;
val
(
3
III)
det å velje ut
;
noko som er valt ut
;
utval
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere mann for
vere i stand til
;
greie
Artikkelside
kvinne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvinna
Tyding og bruk
vaksen person av hokjønn
;
dame
(1)
Døme
utvikle seg frå jente til kvinne
;
den 20 år gamle kvinna
;
fleire kvinner enn menn
;
dei unge kvinnene
brukt som etterledd i
samansetningar
som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande
i ord som
forretningskvinne
kvinnesakskvinne
politikvinne
talskvinne
Faste uttrykk
krevje si kvinne
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje sin mann
100 reisedøgn i året krev si kvinne
naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside
innehavar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-havar
Tyding og bruk
eigar
Døme
innehavaren av forretninga
;
innehavaren av verdipapira
person som har eller forvaltar noko
Døme
innehavaren av eit embete
;
innehavarar av verv
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100