verft
substantiv inkjekjønn
verv 1
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk, frå lågtysk werf; samanheng med tysk werfen ‘kaste’Tyding og bruk
stad der ein byggjer og reparerer skip;
Døme
- verksemda leverer propellar til verft mange stader i verda;
- arbeide på verftet