Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
193
oppslagsord
svart
1
I
substantiv
inkjekjønn
Tyding og bruk
svart
(
2
II
, 1)
fargestoff
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med meir
eller
mindre kolmørk farge, frå ei overflate som kastar attende svært lite lys
;
svært mørk
Døme
svart som ein ramn
;
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
aud
midt i svarte skogen
fullpakka
svart av folk
skiten
,
urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
berr
,
snau
(
2
II)
, snøydd
Døme
sauene gnog (det) svart kring seg
tom
dra svarte garn
;
svart hav
;
det er berre svarte armoda
–
djup naud
;
henge i på svarte livet
–
drive på alt ein orkar
dyster
,
mislykka
,
mørk
Døme
sjå svart på framtida
;
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
skamlaus
,
sjofel
svart løgn
brukt i eid om Satan:
for svarte svingande
Faste uttrykk
jobbe svart
arbeide for svarte pengar
svart hol
rest etter stor
stjerne
med eit så sterkt
gravitasjonsfelt
rundt seg at det sluker lys
svarte hòl ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte
svart på kvitt
skriftleg stadfesting (på noko)
svarte pengar
skattepliktig
inntekt
som ein lèt vere å betale
skatt
for
Artikkelside
svare
2
II
svara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
svara
;
av
svar
Tyding og bruk
ytre
(
4
IV
, 1)
seg munnleg
eller
skriftleg på tiltale
eller
spørsmål
;
gje
svar
(2)
Døme
svare når ein blir spurd
;
svare i avisa
gje svar med ei mine, rørsle
svare med eit smil, eit skuldertrekk
;
elevane svarte greitt på alt
;
svare på ein førespurnad
;
kva skal ein svare til slikt?
ta til motmæle
du skal ikkje svare vaksne folk
;
svarer du òg?
reagere
motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
gje atterljom
bergveggen svarte når ein ropte
gå til mottrekk
Døme
lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
i
idrett
:
(ikkje) greie å svare på spurten
stå til rekneskap
Døme
dette må du svare for sjølv
gå god for, garantere
ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
betale
Døme
svare skatt
falle saman (med)
;
høve (med)
Døme
dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre
;
resultatet svarte ikkje til innsatsen
Faste uttrykk
svare seg
løne seg
Artikkelside
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
stramme/spenne inn beltet
leve meir nøysamt
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
Artikkelside
arbeide/jobbe svart
Tyding og bruk
arbeide for svarte pengar
;
Sjå:
svart
Artikkelside
samarskitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den russiske gruvedirektøren
V. E. Samarskij
, 1803–1870
;
jamfør
-itt
(
1
I)
Tyding og bruk
svart, bekliknande radioaktivt mineral
Artikkelside
alke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
alka
Tyding og bruk
svart og kvit sjøfugl av slekta
Alca
i alkefamilien, særleg om arta
Alca torda
Faste uttrykk
full som ei alke
etter det vaggande ganglaget til alka: svært
full
(3)
, drukken
Artikkelside
russelue
,
russeluve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lue (særleg raud eller blå) med svart skugge og dusk, brukt av
russ
(
1
I)
;
russehue
Artikkelside
rottweiler
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
råtˊvæiler
Opphav
etter
namnet
på byen
Rottweil
i Sørvest-Tyskland
Tyding og bruk
stor og kraftig hund med kort, glatt, svart pels med brune teikningar
Artikkelside
glatt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
glad
(
2
II)
Tyding og bruk
jamn i overflata
;
utan klumpar
;
slett, plan
Døme
glatt hud
;
han har svart, glatt hår
;
elt inn mjøl til du får ein glatt og jamn deig
med låg friksjon
;
utan feste
;
sleip
(
2
II
, 1)
Døme
glatt som is
;
det er fare for glatte vegar
;
køyre på glatt føre
;
ho sklei ned den våte og glatte fjellsida
brukt som
adverb
: utan vanskar, lett
Døme
operasjonen gjekk glatt
;
eg betaler glatt litt ekstra for den gode kvaliteten
vanskeleg å få tak på
;
falskt venleg
;
sleip
(
2
II
, 3)
,
sløg
Døme
ein glatt politikar
;
ha ei glatt tunge
profesjonell, men upersonleg
Døme
glatt stil
;
ei glatt framføring
Faste uttrykk
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
glatt muskulatur
muskulatur i innvolane som blir regulert av det autonome nervesystemet
;
til skilnad frå
tverrstripete muskulatur
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100