Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

urmaker

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

håndverker som reparerer (eller lager) ur (

klokkemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (

Betydning og bruk

håndverker som lager og reparerer klokker (;

-maker 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -makari; av lavtysk -maker

Betydning og bruk

etterledd i betegnelser for håndverkere;
i ord som buntmaker, skomaker og urmaker
etterledd i personkarakteristikker der førsteledder nevner hva som blir gjort;
i ord som bråkmaker og juksemaker