Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

or

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ǫlr, órir

Betydning og bruk

tre eller busk av slekta Alnus i bjørkefamilien;

older;

jamfør gråor, svartor

Artikkelside

-tor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opphav som -or , med -t fra perfektum partisipp av det verbet som avledningen tar utgangspunkt i

Betydning og bruk

i betegnelse for handlende person, apparat, instrument;

i ord som administrator, indikator, kommentator og radiator

Artikkelside

orebark

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bark (, 1) på or

Artikkelside

oretre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

similor

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk, av latin similis ‘lik’ og; fransk or ‘gull’

Betydning og bruk

gul legering av sink og kopper, halvgull

Artikkelside

kreftkjuke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

parasittisk sopp som lager harde, svartbrune utvekster på bjørk eller or;

jamfør kjuke (1);

Inonotus obliquus

Artikkelside

orekratt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kratt av or

Artikkelside

oreigne

verb

Opphav

av nynorsk or ‘ut av’ og eigne ‘tilegne’

Betydning og bruk

ekspropriere

Artikkelside

-ør

substantiv hankjønn

Opphav

fransk -eur; latin -or

Betydning og bruk

suffiks i substantiv som dusør, honnør, leverandør

Artikkelside

louisd'or

substantiv hankjønn

Uttale

luidåˊr

Opphav

fra fransk, etter kongenavnet Louis ‘Ludvig’ og d’or ‘av gull’

Betydning og bruk

fransk gullmynt som ble preget under Ludvig 13. og Ludvig 14.

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultater per side: