Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

mynte 2

verb

Opphav

av mynt

Betydning og bruk

lage mynter
Eksempel
  • mynte ut kobber til femører

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (mynter)
  • være myntet på
    være beregnet på;
    være bestemt for
    • jeg skjønte at de ordene var myntet på meg

kaste mynt og krone

Betydning og bruk

avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp;
Se: krone, mynt

tjuekroner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;

tjuekroning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;

tjuekronemynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;

tjuekrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;

tiøring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt som er verdt ti øre (2, 1);

tiøre

substantiv hankjønn

Opphav

av øre (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt som er verdt ti øre (2, 1);

sølvmynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en gammel, gresk sølvmynt
  2. sølvfarget mynt