Bokmålsordboka
-kroning
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en -kroning | -kroningen | -kroninger | -kroningene |
Betydning og bruk
mynt til en verdi av så mange kroner som førsteleddet angir;
i ord som femkroning og tikroning