Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
679 treff
Bokmålsordboka
679
oppslagsord
mige
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
míga
Betydning og bruk
late vannet
;
urinere, tisse
Artikkelside
jeg
2
II
pronomen
Vis bøyning
Opphav
sideform til
norrønt
ek
, av eldre urnordisk
eka
Betydning og bruk
jamfør
min
(
1
I)
;
1.
person
entall
Eksempel
arme meg!
trøste og bære meg!
du er meg en luring
;
du er større enn
jeg
eller
meg
;
det er bare
jeg
eller
meg
;
jeg
tar med meg boka mi
Artikkelside
snyte
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snýta
,
sammenheng
med
snute
(
1
I)
Betydning og bruk
rense nesa for slim ved å blåse kraftig ut
Eksempel
trekke fram et lommetørkle for å snyte seg
lure til seg penger
eller
andre goder som en ikke har rett til
;
svindle
,
lure
(
1
I
, 5)
;
jamfør
snytt
(1)
Eksempel
snyte
på skatten
;
gateselgeren snøt oss skikkelig
;
jeg følte meg snytt og bedratt
;
Norge ble snytt for seieren
Faste uttrykk
som snytt ut av nesa på
oppsiktsvekkende lik
hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside
snuse
verb
Vis bøyning
Opphav
kanskje fra
lavtysk
;
trolig
beslektet
med
snute
(
1
I)
Betydning og bruk
kjenne lukten av noe ved å dra luft gjennom nesa
;
lukte undersøkende
Eksempel
bikkja snuste på meg
spionere
(2)
Eksempel
gå og
snuse
i overført betydning
: være nær ved å oppnå noe
Eksempel
idrettstalentet snuste på verdensrekorden i gårsdagens løp
bruke
snus
(2)
Eksempel
noen av dem har prøvd å snuse
Faste uttrykk
snuse i
stikke nesen i (andres saker)
snuse rundt i folks privatliv
snuse opp
oppspore
Artikkelside
snurt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snert
Betydning og bruk
kortvarig inntrykk
;
snert
(2)
,
glimt
(2)
Eksempel
en kan se snurten av meg ytterst på det ene bildet
;
jeg har ikke sett snurten av nabobarna i hele dag
Artikkelside
tett i nøtta
Betydning og bruk
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
;
Se:
nøtt
,
tett
Eksempel
avgjørelsen var helt tett i nøtta
;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þéttr
Betydning og bruk
som ikke har hull, åpninger
eller lignende
;
motsatt
lekk
(
3
III)
Eksempel
en tett beholder
;
tønna er
tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vanntett
som har
tetnet
;
tilstoppet
Eksempel
være
tett
i nesen
;
vasken er tett
som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
Eksempel
tett skog
;
en tett hekk
;
garn med tette masker
sammentrengt, konsentrert
;
kompakt
Eksempel
tett skydekke
;
tett
luft
;
tett trafikk
;
det er tett med folk
brukt
som adverb
:
det snødde
tett
;
et
tett
befolket område
;
tett opp til virkeligheten
om forhold mellom mennesker:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortrolig
(1)
Eksempel
tett samarbeid
;
være i tett dialog
;
naboskapet blir kanskje i tetteste laget
brukt som adverb:
arbeide tettere sammen
fast bygd
;
fyldig, solid
Eksempel
en tett og kraftig kar
som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Eksempel
være litt tett
som foregår med korte mellomrom
Eksempel
tette togavganger
;
i tett rekkefølge
brukt som adverb:
bilene kjører tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, uten mellomrom
Eksempel
danse tett sammen
;
slutte
tett
inntil
;
være tett på
;
bo
tett
ved stasjonen
;
tett opp til virkeligheten
;
tett etter krigen
Faste uttrykk
holde tett
ikke røpe
eller
si noe
komme tett på
komme nær
;
bli godt kjent med
tv-programmet kommer tett på kunstneren
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjørelsen var helt tett i nøtta
;
jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
tett i tett
i tallrik menge med små mellomrom
husene lå tett i tett
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svartr
Betydning og bruk
med farge som ligner sot
eller
kull
Eksempel
svarte
sko
;
en
svart
hest
;
svarte
høstnetter
;
midt på
svarte
natta
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(2)
og
hvit
(2)
Eksempel
en svart mann fra sørstatene
;
den svarte befolkningen i USA
brukt som substantiv:
de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
midt i svarte skogen
møkkete, skitten
Eksempel
være
svart
på fingrene
fullpakket
Eksempel
svart av folk
snau
(
2
II
, 1)
,
bar
(
5
V
, 1)
Eksempel
sauene gnagde
svart
omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
trekke
svarte
garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
en
svart
dag for norsk fotball
;
alt var
svart
og håpløst
;
virkeligheten er enda svartere
;
den
svarteste
fortvilelse
;
plutselig ble alt
svart
for meg
brukt som adverb:
se
svart
på framtiden
brukt om penger: som er unndratt skatt
;
som foregår uoffisielt og ulovlig
;
motsatt
hvit
(4)
Eksempel
svarte penger
;
landet har en stor svart økonomi
;
en av fire har kjøpt svart arbeid
brukt som adverb:
arbeide svart
;
de kjøpte tjenesten svart
brukt i ed
Eksempel
for svarte svingende!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte penger
bli dømt for å arbeide svart
;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet
;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte
eller
melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
svartne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli mørk eller svart
Eksempel
det svartnet for øynene
bli svimmel
;
(nesten)
besvime
Eksempel
det svartner for meg
miste besinnelsen
Eksempel
det svartnet for den tiltalte
Artikkelside
vrenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rengja
;
jamfør
vrang
Betydning og bruk
snu innsiden ut
;
vri slik at vrangsiden vender ut
Eksempel
vrenge
genseren
;
vrenge
lommene
;
vinden vrengte paraplyen
;
jeg
vrenger
av meg de våte klærne
brukt som
adjektiv
:
en vrengt paraply
vri eller tvinge ut av stilling eller retning
;
gjøre om
Eksempel
han
vrengte
munnen til et spydig smil
;
hun vrenger på stemmen
;
sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen
;
vrenge gitaren
brukt som
adjektiv
:
vrengte gitarriff
(under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre
;
avsløre
(1)
Eksempel
vrenge sjelen sin
;
artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe
;
fordreie
Eksempel
vri og
vrenge
på alt som blir sagt
;
vrenge på ordene
;
de vrenger på sannheten
Faste uttrykk
vrenge seg
vri seg så innsiden kommer ut
paraplyen vrengte seg
knytte seg av kvalme eller vemmelse
magen vrengte seg
Artikkelside
1
2
3
…
68
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
68
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100