Avansert søk

Bokmålsordboka 134 oppslagsord

substantiv hankjønn

trolig samme opprinnelse som nederlandsk guit, opprinnelig ‘skrytende ung mann’

de gamle guttene
(oftest i den uoffisielle formen de gamle gutta);
veteranene, gamleguttene
de store guttene
(oftest i den uoffisielle formen de store gutta);
de ledende på et område
21-åringen skal gå med de store gutta i verdenscupsirkuset
det er gutt det
det er en grepa kar
gutten i seg
det barnlige, gutteaktige
bevare gutten i seg
gutten sin
grepa kar
han er gutten sin
guttene på gulvet
(ofte i den uoffisielle formen gutta på gølvet);
de som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annen arbeidsplass
kommunen lyttet til gutta på gølvet
guttene på skauen
(oftest i den uoffisielle formen gutta på skauen);
brukt om den norske motstandsbevegelsen (som lå i dekning i skogsområder) under andre verdenskrig
hytta ble brukt av gutta på skauen under krigen

substantiv hankjønn

(liten) gutt som liker best å være med moren sin;

til forskjell fra pappagutt (1)

substantiv hankjønn

(liten) gutt som liker best å være med faren sin;
til forskjell fra mammagutt
(bortskjemt) ung mann som får rikelig med penger fra sin far, eller som faren hjelper med å få en god jobb
Eksempel
- bortskjemte pappagutter som tror de eier alt