Bokmålsordboka
tussegutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tussegutt | tussegutten | tussegutter | tusseguttene |
Betydning og bruk
- ung, mannlig tuss (1)
- vilter gutt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tussegutt | tussegutten | tussegutter | tusseguttene |