Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sko 2

verb

Opphav

av sko (1

Betydning og bruk

  1. sette sko på
    Eksempel
    • sko en hest
  2. utstyre, utruste
    Eksempel
    • sko bilen med vinterdekk

Faste uttrykk

  • sko seg
    forsyne seg grådig, grafse til seg
    • sko seg godt på en handel;
    • han vet å sko seg
  • være godt/dårlig skodd
    1. være godt/dårlig utrustet
      • kjøretøyet er godt skodd;
      • et dårlig skodd vogntog
    2. være godt/dårlig forberedt
      • de er dårlig skodd for å møte store utfordringer;
      • vi er godt skodd for å utføre oppgaven

utrustet, utrusta

adjektiv

Opphav

av utruste

Betydning og bruk

  1. utstyrt
    Eksempel
    • være godt utrustet
  2. i overført betydning: som har gode evner;
    begavet
    Eksempel
    • være godt utrustet fra naturens side

utstyre

verb

Opphav

etter lavtysk ‘sende ut’

Betydning og bruk

  1. forsyne med utstyr;
    skaffe det nødvendige;
    Eksempel
    • være utstyrt med alle hjelpemidler;
    • leiligheten var godt utstyrt;
    • utstyre seg med skuddsikker vest
  2. brukt som adjektiv: utrustet (2) med gode evner
    Eksempel
    • være godt utstyrt fra naturens side

utruste

verb

Betydning og bruk

skaffe utstyr til;
ruste ut, utstyre;
jamfør utrustet
Eksempel
  • utruste en ekspedisjon;
  • utruste seg for fjellturen

hyre 3

verb

Opphav

jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; samme opprinnelse som hyrde

Betydning og bruk

forsyne eller utruste, særlig med klær
Eksempel
  • hyre seg ut til en fjelltur

remontere

verb

Opphav

fra fransk ‘utruste på nytt’

Betydning og bruk

  1. blomstre utover normal tid;
    blomstre på nytt
    Eksempel
    • jordbærsorter som remonterer og produserer bær hele sesongen
    • brukt som adjektiv:
      • remonterende roser
  2. montere på ny
    Eksempel
    • demontere og remontere trebygninger
  3. om eldre forhold: skaffe hester til krigsbruk

furnere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • furnere noen med opplysninger

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre noen eller utruste noe
  2. eldre betegnelse for forretning (4)

armere

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare av arma ‘utstyr, våpen’

Betydning og bruk

  1. styrke bygningsdel eller lignende med armering (2)
    Eksempel
    • armere en kabel;
    • armert betong
  2. militært: utruste, væpne festning eller fartøy;
    gjøre mine, torpedo eller lignende i stand til å eksplodere (1)
    Eksempel
    • armere en mine